Gå til sidens hovedinnhold

- Jeg er opptatt av å stille krav til innvandrere

Audun Lysbakken går hardt ut mot Olav Thon, Stein Erik Hagen, Jan Petter Sissener og innvandrere.

HTML EMBED

At SV-leder Audun Lysbakken ikke er like populær blant Norges rikinger, er ingen hemmelighet. Blant annet har investor og nestor på Oslo Børs, Jan Petter Sissener, sagt hva han mener om eksmarxisten Lysbakken.

- Norge trenger ikke eksmarxisten Lysbakken, sa Sissener til Nettavisen NA24.

- Sosialistene ønsker å overta forvaltningen av alle nordmenns sparepenger og innføre et statsdominert styresett få har sett maken til, forsatte investoren.

Nå slår Lysbakken tilbake. De rike i Norge skal skattes hardere, mye hardere.

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter SV-leder og rikingdødaren, Audun Lysbakken, til «Det Store Intervjuet».

- Jeg har ikke noe problem med at noen har mye penger, men jeg har problemer med at noen av de rikeste er de som klager mest.

- Da sikter du til?

- Olav Thon, Stein Erik Hagen og ikke minst min venn Jan Petter Sissener. Jeg har ikke noe personlig mot disse menneskene, men jeg respekterer at jeg ikke er deres favorittpolitiker.

- Jeg mener bare at det er så mange oppgaver i Norge i dag som er mye viktigere enn å fjerne formuesskatten. Når Olav Thons sier om Norge i 2012, at «verre kan det ikke bli», blir jeg litt trist. Da føler jeg at han har mistet litt gangsyn.

- Jeg er opptatt av at de skal bidra til fellesskapet, opptatt av at vi skal beholde formuesskatten, og jeg ønsker meg mindre forskjeller i Norge.

- Det betyr at de som har aller mest bør bidra mer og de som har aller minst, bør få mer.

Hvor høy skatteprosent kan man ha?
- Så de som tjener bra vil få enda mer skatt, mens de som tjener mindre vil få redusert skatt?

- Ja, vi skal ha et skattesystem som fordeler bedre.

- Hvor høy kan inntektsskatten bli, synes du?

- Du får ikke meg til å si noe tall. I dag har vi samlet sett et skattenivå som ligger midt på treet i Europa.

- Det du sier er at vi tåler mye mer?

- Noen gjør det, men det er også behov for skattelette for dem som tjener lite.

- Hva er lavtlønt i dag? Hva tjener de?

- Du får ikke meg til å nevne tall.

Mellomklassen får svi
De som egentlig får svi under det rødgrønne regimet er ikke de aller, aller rikeste. De klarer fint å betale formuesskatten sin. Det er mellomklassen som tjener 600.000 kroner pluss.

- Dere klarer jo aldri å ta de ordentlig rike?

- Vi har et spleiselag i Norge. Det unike med det norske samfunnet, er at selv de som tjener ganske mye, får så mye igjen fra fellesskapet, at skattene er ganske lønnsomme.

- Sammenligner du med alternativet for middelklassen, mange private forsikringer, skole og eldreomsorg, så kommer også de som tjener bra i Norge veldig godt ut av det.

- Debatten om formuesskatten handler om flere ting. For det første handler det om et viktig prinsipp, at alle bør bidra. Vi er avhengig av at vi alle føler at det er riktig å betale skatt. Jeg er redd for effekten hvis Olav Thon ikke betaler skatt, mens hans hotellarbeidere gjør det.

- Han betaler jo skatt via selskapene sine?

- Selskapene hans beskattes, det er riktig. Men jeg mener også at han personlig må betale skatt, det er et rettferdig prinsipp.

- Næringslivet må ikke glemme at i land hvor det ikke er formuesskatt, så er det en rekke andre skatter på næringslivet, som høyere arbeidsgiveravgift i Sverige.

- Bildet av at det er så vanskelig å være rik og selvstendig næringsdrivende i Norge, er feil. Fjernes formuesskatten vil vi få et særnorsk gunstig regime for mange av de som har alle mest.

Se hva Olav Thon mener om det norske skattenivået her:

HTML EMBED

LES HER: - To-tre millioner i lønn er nok

- Det er over 600.000 personer som betaler formuesskatt i Norge i dag. Høyre har foreslått å heve bunnfradraget fra 870.000 til mellom 20 og 25 millioner og Arbeiderpartiet ser nå på å høyne bunnfradraget, dog ikke like høyt som Høyre. Er det noe du er enig i?

- Det Høyre foreslår er altfor høyt, men siden Høyre styrte, betaler nå 560.000 færre formuesskatt og bunnfradraget er mye, mye, høyere. Det har gått fra å være en pensjonistskatt til å bli mer og mer en rikmannsskatt.

- Jeg er interessert i at denne trenden fortsetter.

- Hvor mange færre da?

- Jeg vil ikke sette noe tall på det, men vi har gjort dette steg for steg, og jeg er interessert i og fortsette langs denne linjen. Forutsetningen er at det totale bidraget fra formuesskatten inn i felleskassen, ikke blir mindre.

- Det betyr at de på toppen må betale mer.

- Så både bunnfradraget skal bli høyere og skattesatsen høyere?

- Det vi har gjort, er å opprettholde den totale inntekten fellesskapet har hatt fra formuesskatten, men vi har fordelt på en annen måte og veldig mange har sluppet å betale skatten.

- Det interessante med Høyre er at, da de hadde sjansen å redusere antallet som betalte formuesskatten, gjorde de det ikke. Under den rødgrønneregjeringen har det blitt 560.000 færre som betaler formuesskatt.

Statens utgifter til sosiale gjøremål utgjør nå godt over 50 prosent av statens totale utgifter. Blant annet koster folketrygden oss rundt 370 milliarder kroner i 2013.

- Bekymrer ikke dette deg?

- Nei, velferdsstaten bekymrer meg ikke. Velferdsstaten er en viktig forklaring på at Norge ikke bare er verdens beste land å leve i, men også et av verdens beste land å drive næringsvirksomhet i.

- Velferdsstaten er lønnsom for bedrifter og folk. Det skaper et sikkerhetsnett slik at folk tørr å satse. Det bygger kompetanse på den eneste måten Norge kan hevde seg i den internasjonale konkurranse på, nemlig på å være best og ikke billigst.

- Den sørger for at folk kan sikre sin velferd samlet sett, på en mer effektiv måte, enn om hver og en av oss hadde hatt dyre private forsikringer. For det er alternativet og det tror jeg ikke noe på.

Et stort paradoks
- Alternativet er vel å få flere i arbeid? Tror du ikke at det er mange som utnytter systemet?

- Sykefraværet har gått ned og andelen av folk på uføretrygd øker ikke. Det er veldig mange myter om det norske arbeidslivet. Sannheten er at nordmenn er arbeidsomme folk.

- Ja, jeg er for at enda flere bidrar, for den viktigste formuen vi har i dette landet, er arbeidskraft. Det er et blindspor å tro at du oppnår dette med å kutte i sykelønnsordninger eller ta fra folk sosiale rettigheter.

- Vi må få flere personer med funksjonsnedsettelse i jobb, vi må ha en integreringspolitikk som gjør at mennesker med minoritetsbakgrunn, i mye større grad, blir kvalifisert for arbeidslivet. Så må vi få en familiepolitikk som gjør at kvinner i enda større grad kan jobbe fulltid.

- Jeg synes det er et veldig stort paradoks, at den høyresiden som er veldig opptatt av å få folk i arbeid, er de som har angrepet oss mest for å ha bygd ut foreldrepermisjonsordningene, avskaffet kontantstøtten for to åringer og satset på barnehager!

- For er det noe som bidrar til at flere kan jobbe, så er det nettopp dette. Næringslivet burde bejuble den familiepolitikken SV står for.

- Det har vel aldri vært så mange ansatte i offentlig sektor som i dag. Det er jo i utgangspunktet ikke inntektsbringende arbeidsplasser?

- Det er veldig politisert sagt.

Meningsløst å si
- Men de som jobber i offentlig sektor tar jo i utgangspunktet fra fellesskapet. Har vi ikke fått for mange offentlige ansatte?

- Offentlig sektor er produktiv og jeg mener det er et kunstig skille å si at det private næringsliv skaper og det offentlige bare forbruker.

- Velferdsstaten er lønnsom for Norge og helt avgjørende for den sterke økonomien vi har. Det er ikke bare en sammenheng mellom det å skape og dele, men også det å dele og skape.

- Det viser seg at land med lave forskjeller og en aktiv fordelingspolitikk, lykkes bedre økonomisk.

- For det første er det meningsløst å si at en sykepleier i det offentlig skaper mindre verdier enn en sykepleier i det private. For det andre er det jo ingen tvil at den sykepleieren som hjelper en person å komme raskere tilbake i arbeid, også bidrar til å skape verdier. Det samme gjelder en lærer som gir barna våre kunnskap.

- Men ikke den kontorrotta nede på Oslo Rådhus?

- Du kan helt sikkert finne eksempler både i kommunen, i Nettavisen og på Stortinget, på folk som kunne gjort mer.

- Det er helt riktig at offentlig sektor har vokst under de rødgrønne og det mener jeg har vært helt riktig. Vi har satset på skole og vi har satset på eldreomsorg, men glem ikke at sysselsettingen i det private næringsliv har vokst enda mer.

- Det er skapt mange nye jobber under den rødgrønneregjeringen og klart flest i privat sektor.

Audun Lysbakken har den siste tiden endelig klart å sette SV, og seg selv, litt på kartet. Oljeboring i Lofoten er en fy ting, ifølge SV-lederen.

Om Lysbakken ikke går seirende ut, har han i hvert fall klart å utsette utbyggingen. For regjeringsfredens skyld har Arbeiderpartiet og Jens sagt at utvinningen må utredes mer.

Samtidig som Lysbakken reduserer statens inntekter, vil han fortsette utviklingen av den norske velferdsstaten, noe som ikke er gratis.

LES FLERE «DET STORE INTERVJUET» HER:

HTML EMBED

Tjener mer enn nok på oljen

- Hvordan får du regnestykket til å gå i hop?

- Vi tjener mer på oljen enn det vi kan bruke. Det er en utbredt frykt, ikke bare blant mange økonomer, men også i den delen av næringslivet som ikke lever av oljen, at Norge blir for oljeavhengig, at det går ut over vår evne til å skape de arbeidsplassene som skal gi oss inntekter i fremtiden.

- Det er ikke slik at det er en gitt sammenheng mellom et stadig økende tempo i oljeutvinningen og stadig voksende inntekter for Norge.

- Med rette har vi vært redd for å utvikle «Hollands-syken», at offentlig sektor blir for stor, slik at den kveler den private veksten.

- Det vi har vært mindre oppmerksomme på er en egen «Norges-syke», hvor oljeindustrien blir så stor at den kveler annen industri. Den situasjonen er jeg redd for at vi kan få i Norge.

- Å nekte oljeindustrien å utvinne i nye områder og se kritisk på en del av subsidiene og privilegiene olje- og gassindustrien har i dag, vil skape rom for å satse på andre næringer som vil gi Norge inntekter i fremtiden.

SV har vært med å styre Norge i snart åtte år, og Lysbakken satt selv i regjeringen i over to år. Hva om SV hadde fått styre i nye 10 år, men alene. Hvordan ville vi nordmenn merket det?

- De viktigste samfunnsendringene vi jobber for, er en omlegging til miljømessig bærekraft. Det handler om å nå de klimamålene vi har satt oss, mer satsing på jernbane, kollektivtrafikk og utslippsfrie biler, gjennom å gjøre Norge mindre oljeavhengig.

- Vi vil bremse tempoet i oljesektoren, skape rom i norsk økonomi for å utvikle de næringene vi skal leve av i fremtiden. Føre en politikk som fordeler bedre og styrke det forebyggende i samfunnet.

- Det betyr også at veksten må komme i fellesskapssektoren og mindre i privat forbruksvekst.

Revolusjonær og marxist
For mange på venstresiden er børsen en uting, et stjernesymbol på kapitalismen, et styresett som undergraver vanlig borgers rettigheter.

Også Lysbakken var skeptisk, noe han ga klart uttrykk for, overfor VG 29. november 2005, i det han ble valgt som ny nestleder i SV.

- Jeg er revolusjonær i den forstand at jeg mener vi trenger et mer demokratisk samfunn enn kapitalismen. Mitt personlige grunnsyn er at jeg er sosialist og marxist. Jeg mener at kapitalismen som system står ansvarlig for fryktelige overgrep på menneskene i verden gjennom den ulikheten og fattigdommen den skaper, og den driver oss mot økologisk katastrofe, sa Lysbakken til VG.

- Fortsatt av samme oppfatning?

- Jeg fikk mye på pukkelen for det, men noen år senere var det flere som kritiserte finansøkonomien på samme måte som jeg gjorde. Nå husker ikke jeg helt formuleringen min, men mitt poeng var, at etter mange år i finanskomiteen, var jeg bekymret over at vi var i ferd med å bygge opp, både nasjonalt og internasjonalt, en økonomi med for mye spekulasjon.

- Mye prestisje og penger gikk inn i finanssektoren, at det rammet realøkonomien og gikk ut over de produktive næringene. Det var jo også noe av kjernen i finanskrisen, at vi lot finanssektoren vokse ukontrollert ut av proporsjon og vi ga børsen for mye makt.

- På Oslo Børs ble det i den perioden hentet inn milliarder til blant annet ulike næringer innen oljeindustrien, og godt over 50 prosent av kapitalen kom fra utenlandske investorer. Er ikke det positivt?

- Det er klart at kapitalmarkedene har en funksjon og at de kan reise kapital til viktige næringsprosjekter. Men det vi har sett, er at de også har vært en kilde til en veldig voksende ulikhet i samfunnet. Det har vi også sett i Norge, at du kan bygge langt større formuer på å flytte papirer enn på å drive produktiv virksomhet.

- Det har ført til en vridning i økonomien som har vært uheldige og til en forskjellsvekst der de rikeste i mange tilfeller har blitt uanstendig rike, der forskjellene er blitt unødvendige store også innenfor den kapitalistiske økonomien.

- Så er det helt riktig at forskjellene er enda større utenfor Norge, men det er fordi vi har valgt en annen politisk vei som har vært mer grønn og sosialistisk. Vi hadde den samme tendensen i Norge fram til den rødgrønneregjeringen kom i 2005. Det tror jeg skyldes mye frisleppet i finansmarkedene på 1980-tallet.

- Men forskjellene har jo bare blitt større og større de siste årene og dere har snart regjert i åtte år. Har ikke dere vært en stor bidragsyter til disse forskjellene også?

- Nei. Siden 2005 er forskjellene redusert i Norge. Ser du på det vanligste målet for forskjellsutvikling, Gini-koeffisienten, så ser du at forskjellene i Norge vokste fra 1980-tallet fram til 2005. Siden har det vært et trendbrudd.

Gini-koeffisienten brukes til å beregne inntektsforskjeller og formuesforskjeller i en befolkning. På verdensbasis kommer Norge veldig bra ut med en av de jevneste fordelingene.

Men fortsatt er det ikke godt nok for Lysbakken.

Forskjellene må bli mindre
- Jeg mener at det er et stort potensial å få redusert forskjellene enda mer i Norge. Det at vi etter en så lang periode med forskjellsvekst, har klart å redusere forskjellene, i en periode hvor forskjellene eksploderer i verden rundt oss, er imponerende. Det viser også at det spiller en rolle, hva slags regjering man har.

- Dette skyldes konkrete skattepolitiske endringer Kristin Halvorsen gjorde da hun ble finansminister. Ikke minst endringene i formuesskatten og utbytteskatten, som ble gjennomført på en helt annen måte enn det Per Kristian Foss hadde tenkt.

- Det at vi møtte finanskrisen med å holde folk i arbeid, mens de i land rundt hos møtte finanskrisen med skattelettelser, har bidratt sterkt til at vi har mindre forskjeller i Norge i dag.

LES FLERE «DET STORE INTERVJUET» HER:

- Hvilket system har vært mest suksessfull. Sosialismen, kommunismen eller kapitalismen?

- Jeg mener den modellen vi har i Norge, som har mange sosialistiske trekk ved seg, har vært veldig vellykket. Så er det mange ting som jeg ønsker å forbedre med den. Vi lever i en verden der vi er på full fart mot en økologisk kollaps, som stiller grunnleggende spørsmål med vårt økonomiske system.

- Derfor trenger vi en omlegging av det økonomiske systemet i retningen mer samarbeid og mindre konkurranse. Vi trenger et økonomisk system som ikke forbruker klodens ressurser i et slikt hemningsløst tempo som det vi gjør i dag.

- Når det er sagt, har venstresiden ofte hatt skråsikre løsninger på hvordan et samfunn skal se ut. En del av forsøkene har gått forferdelig galt. Derfor er jeg opptatt av å ha en jordnær venstreside som ikke er opptatt av utopier, men konkrete endringer i riktig retning.

Kritisk til bankene
Det har vært krig mellom regjeringen og banknæringen. Især har DnB med Rune Bjerke i spissen vært kritisk til de tøffe kapitalkravene som nå stilles til bankene og at det er regjeringens feil at norske boliglånskunder nå har fått satt opp renten.

Det har både Bjerkes kompis, statsminister Jens Stoltenberg, og finansminister Sigbjørn Johnsen slått kraftig tilbake mot.

- Gjennom 2012 har bankene bygd opp mye egenkapital, med mindre enn dagens marginer, sa Johnsen til Nettavisen NA24 i mars.

- Så det du egentlig sier, er at den renteoppgangen på 0,3 prosent som nesten alle bankene har gjennomført, er helt unødvendig? De skyver regjeringen foran seg for å tjene enda mer penger. Det er det du sier, ikke sant?

- Det jeg har reagert på, er at jeg er overrasket over den begrunnelsen de brukte, et regelverk de ikke kjente til, fortsatte Johnsen.

LES OGSÅ:

Audun Lysbakken er også kritisk til bankene.

- Egenkapitalkravene er fornuftige. Det handler om å sikre større soliditet, sikre en trygghet for at vi ikke skal oppleve en ny bankkrise. Så er det ingenting som tilsier at bankene er i en situasjon hvor de må velte regningen over på forbrukerne.

- Har Norge en boligboble?

- Om det strides de lærde. Jeg er opptatt av å få en mer aktiv boligpolitikk.

- Vi har en situasjon i dag hvor flere unge finner det veldig vanskelig å komme inn på boligmarkedet og der andre har en så stor gjeldsgrad at det gir grunn til bekymring hvis tidene skulle endre seg.

- Aktiv boligpolitikk. Hva tenker du på?

- Vi foreslår at vi skal lage en nasjonal boligplan. Det vil blant annet si at staten setter seg noen mål for hvor mange boliger som skal bygges.

- Norge har en stor utfordring fremover. Samtidig som vi skal ta unna for en kraftig befolkningsvekst, skal vi redusere CO2-utslippene. Det krever en bevisst samfunnsplanlegging for å få til.

- Bolig er selve nøkkelen. Klarer vi å bygge nok boliger, hvor skal vi bygge dem, vil transportbehovet øke, hvordan skal vi bygge dem osv.?

- Så markagrensen er ikke hellig for SV?

- Vi er for markagrensen fordi at det fortsatt er store områder i selve Oslo, men også rundt, hvor det er mulig å bygge ut. Det er et stort fortettingspotensial.

Parallelle samfunn er noe høyresiden har advart om i mange år, især Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde. Han har blant annet blitt trakassert og fått drapstrusler for sine utspill.

For litt over to uker siden gikk SV-statsråd Inga Marte Thorkildsen ut advarte om det samme som høyresiden har advart mot i mange år.

LES HER: - Jeg er blitt trakassert, stigmatisert og drapstruet

- Reagerer dere for tregt på venstresiden?

- Jeg er ikke enig i din beskrivelse. Noe av det første jeg gjorde da jeg ble integreringsminister, var å holde en tale for SVs landsstyre, hvor jeg sa at vi er imot Høyres og Fremskrittspartiets linje, hvor vi har en norsk kultur som alle skal tilpasse seg. Vi er imot at det skal stilles tøffere krav til folk fordi de kommer fra andre kulturer.

- Tvert imot mener vi at det norske samfunnet skal være basert på noen felles verdier som det kreves at alle stiller opp om. Det er ingen kulturrabatt på våre verdier.

- Er det en tradisjon hvor du kommer fra, å slå barn, får du ikke lov til det. Er det en tradisjon at kvinner ikke jobber, så spiller ikke det noen rolle, vi vil at kvinner skal jobbe uansett.

Opptatt av å stille krav til innvandrere

- Det som er forskjellen på Fremskrittspartiet og SV, er at vi er konsekvente. Jeg går hardt ut mot konservative muslimer, men jeg går også hardt ut mot konservative kristne. Siv Jensen går bare ut mot de konservative muslimene, mens hun drar på Oslo Symposiet og frir til de konservative kristne.

- Jeg er opptatt av å stille krav til innvandrere, at de respekterer homofile og de slutter opp om likestilling. Siv Jensen krever det samme av muslimene, men samtidig har hun stemt imot samtlige forslag som bedrer rettighetene til de homofile i Norge.

- Jeg hører hva du sier, men på mange skoler på østkanten i Oslo er det over 90 prosent med innvandrerbakgrunn, mens det på vestkanten er det motsatt. Det kan da ikke være bra?

- Jeg mener at det ikke er heldig. Det er et stort paradoks at det på vestkanten er skoler med bare rike hvite mennesker, mens det på østkanten er skoler med nesten bare barn med minoritetsbakgrunn. Det illustrerer litt av klasseskillet vi har i Oslo.

- Men vi er i en helt annen situasjon enn i for eksempel Sverige og Danmark. Segregeringen har kommet mye kortere her hjemme. Det betyr også at vi kan gjøre noe med det og hindre at det brer om seg.

- Nøkkelen er å viske bort forskjellene, få flere i arbeid, få flere barn med minoritetsbakgrunn i barnehage og få dem til å lykkes på skolen.

- Vi trenger også en boligpolitikk hvor villaer og blokker ligger i samme skolekrets.

Villaer på Grønland
- Så nå kommer det en villabebyggelse på Grønland?

- He, he. Tror ikke det er mye plass til det der.

- Det var min beslutning
For litt over ett år siden blåste det som verst rundt Audun Lysbakken. Han hadde akkurat gått seirende ut av valgkampen om ledervervet i SV, men så dukket det opp noen jenter som hadde fått 500.000 kroner til et selvforsvarskurs som de ikke burde fått.

Exit Lysbakken fra regjeringen var et faktum.

- Ville du gjort ting annerledes, eller var det rett og slett forbannet uflaks?

- Jeg kommer helt sikkert til å fortelle min versjon en gang og den er garantert annerledes enn Dagbladet sin, men det er ikke det jeg vil bruke tiden min på nå.

- Men hadde Jens egentlig noe annet valg?

- Det var jeg som tok den beslutningen. Det var fordi at det var umulig for SV å ha en leder som måned etter måned skulle sitte i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

- Jeg har tatt selvkritikk for de tingene som gikk feil, men i ettertid er det nok mange som vil se at det er en sak som ble blåst helt ut av proporsjon i mediene. Og det er et tankekors, at det ble en så brutal mediekampanje ut av dette, som det ble.

- Jeg er veldig stolt av det jeg fikk til i min tid som statsråd. Det handlet om å styrke barnevernet og bygge ut familiepolitikken i Norge.

- En leders jobb er også å ta ansvar for feil som skjer på sin vakt, og det gjorde jeg.

Glad i Siv Jensen

Det er valgår og det er tid for debatter.

- Hvem av dine politikerkonkurrenter hater du å møte i debatt?

- Alle partilederne er dyktige.

- Jeg vil ikke ha et politikersvar. Du må gi meg et navn.

- Det er ikke mange som vet dette, men jeg har et forbausende godt forhold til Siv Jensen. Vi satt i finanskomiteen sammen og var på mange utenlandsreiser.

- Men den vanskeligste motstanderen jeg har hatt i debatt noen gang må være Per-Kristian Foss. Han er så infam og en briljant retoriker.

SV sliter stort på meningsmålingene. En av årsakene til at SV sliter på meningsmålingene er at dere sitter i en regjering hvor dere må svelge mange kameler. Blant annet har regjeringen drevet krigføring i Afghanistan, et land Norge aldri har vært i konflikt med selv.

Vondt i hjerterota

- Gjør ikke det deg vondt i hjerterota?

- Nei, fordi at SV har brukt den makten vi har til å begrense Norges delaktighet i Afghanistan. Det er en kjent sak at vi gjerne skulle hatt norske soldater ute av Afghanistan mye før, men nå går den norske deltakelsen mot slutten.

- Hvor lett er det for deg å lede SV uten å sitte i regjeringen selv? Det er jo andre SVere som fronter de viktige profilsektorene til SV?

- Det er jo ikke vanskelig i det hele tatt. Det er jo bare å se i mediene.

- Men du er ikke så profilert på de viktige SV-sakene, det er forbeholdt de ulike statsrådene?

- Jeg ser det ikke slik. Vi har et lag med statsråder som gjør gode jobber og i den situasjonen SV er i nå, er det en fordel å ha en leder som kan ha fullt fokus på å være partileder.

Et meningsløst spørsmål

- Hvis SV ryker under sperregrensen på fire prosent til valget, vil du ta din hatt å gå?

- Det er et meningsløst spørsmål.

- Det er ikke alle som mener det.

- Jeg har sittet et år som leder og tendensen er positiv på målingene. Hva som skjer hvis vi ikke når målene våre, er ikke noe jeg tenker å svare på.

- Når det er sagt, mener jeg at utgangspunktet for valget er bra for SV. Vi ligger bedre an på de fleste målinger og vi ser at vi har klart å mobilisere partiet på en måte vi aldri har klart tidligere.

infame Per-Kristian Foss

- Vi har, som Arbeiderpartiet, mange velgere som sitter på gjerdet og jeg tror høyresiden har beregnet seg litt med at de allerede nå har begynt å fordele statsrådsposter. Det er farlig å gå inn i en valgkamp med troen på at du allerede har vunnet.

- Det eneste sikre vi kan si om valget, er at det blir mye jevnere enn noen meningsmåling tilsier. Alt kan skje.

La oss håpe for Lysbakkens del at han får mer å se til Siv Jensen enn den infame Per-Kristian Foss.

LES FLERE «DET STORE INTERVJUET» HER:

Reklame

Kurs: Slik handler du Bitcoin

Kommentarer til denne saken