Gå til sidens hovedinnhold

- Jeg sniffet i filler fotball-karrieren

«Erik» var et lovende fotballtalent, og deltok på landslagssamlinger. Så prøvde han kokain, som ble starten på et helvete. Les det sterke intervjuet.

- Jeg vanket på hippe steder, drakk mye sjampis og hadde høy sigarføring. Dro striper med kokain på do sammen med kjendiser fra A til D på skalaen, forteller 26-åringen «Erik».

Se debatten på Tabloid.

I en årrekke misbrukte han kokain. For å finansiere sitt eget forbruk, begynte han også å selge motedopet. På det verste hadde han 200 gram ren kokain liggende å slenge hjemme.

- Mye sniffet jeg selv, noe blandet jeg ut med talkumpudder og solgte videre, forteller han.

Idrettstalent
Vestkantgutten hadde alle odds på sin side. Som unggutt var han et svært lovende fotballtalent, og ble hentet inn på landslagssamlinger. Han var i kikkerten til talentspeidere, fikk beskjed om at han kunne nå langt. Veldig langt.

- Hadde jeg valgt den rette veien, kunne jeg kanskje vært toppspiller med millionlønn og et fett liv i dag. Men sånn gikk det ikke, sier han med et skjevt smil.

26-åringen vil fortelle sin historie, for å vise hvor ille det kan gå for ungdom som får smaken på kokain. Som Nettavisen har dokumentert denne uken, har kokainmisbruket I Norges nærmest eksplodert.

- De som sier noe annet, er blinde, døve og ufattelig naive. Kokain snortes overalt og i alle samfunnslag nå. Det er ekstremt, sier han.

- Kunne nådd så langt jeg ville
Da «Erik» var 16 år, var han aktiv fotballspiller. Et ordentlig juniortalent, på vei oppover.

- Jeg fikk vite at jeg kunne nå så langt jeg ville, forteller han rolig.

«Plutselig en dag var jeg på nachspiel med noen som brukte kokain. Da var det i gang.»

Men en strekkskade gjorde at unggutten måtte holde seg borte fra trening en stund. Siden hele livet hans til da hadde kretset rundt fotball og lagkamerater, måtte han finne på noe nytt for å få tiden til å gå.

- Jeg følte meg litt «low-life» siden hele livet mitt hadde dreiet seg om fotball. Det ble mer festing og drikking. Plutselig en dag var jeg på nachspiel med noen som brukte kokain. Da var det i gang, sier han.

Forandret personligheten
«Erik» gikk på kort tid fra å være en talentfull og sunn fotballspiller, til å bli en aggressiv kokainbruker.

- Jeg tror de på laget skjønte det. Nå lurer jeg på hvorfor de ikke grep inn. De ville kanskje ikke tro det, men skjønte det nok likevel. Jeg endret jo oppførselen min totalt, kranglet med treneren og var skikkelig rebelsk.

- Var du rusa på banen?

- Jeg spilte et par ganger da jeg var rusa. Putta fire mål på tjue minutter. Men etter hvert funka det ikke, jeg fikk jo ikke i meg nok næring, kokainet tok bort appetitten. Måtte gå av banen fordi jeg var svimmel.

Sniffet med eliten
Etter hvert som Erik ble hekta på kokain, sluttet han helt med fotball og forsvant fra kameratene i idrettsmiljøet. Han hang på hippe utsteder der alkoholen fløt og stripene ble lagt opp på toalettene.

«Folk jeg selv har sett på tv siden barndommen, sto plutselig og kjøpte «cola» av vennene mine.»

- Der møtte jeg mange kjendiser og profilerte maktpersoner. Folk man ikke skulle tro drev med dop. Folk jeg selv har sett på tv siden barndommen, sto plutselig og kjøpte «cola» av vennene mine, forteller Erik.

- At musikkfolk gjør det er kanskje ingen overraskelse. Det er verre med famileforeldre og kjente forbilder. Jeg har sett mange typiske «A4» familiefedre som plutselig sitter på nachspiel med ungjenter på fanget og drar striper.

- Ble du overrasket? Sjokkert?

- Ingenting overrasket meg til slutt, flirer han.

- Forbilder må ta ansvar
- Er kokainsniffing blitt mer sosial akseptert nettopp fordi kjendiser og andre forbilder driver med det?

- Ja. Det gir jo et inntrykk av at det er ok. Man ser dem på tv, de har familier, barn og er forbilder. Hvis de klarer å ha et normalt liv samtidig som de tar seg noen striper, så klarer jeg det også, tenker man gjerne.

«Erik» legger ikke skjul på at han selv har solgt kokain.

- Jeg hadde en kundekrets på 15-20 personer rundt meg som kjøpte. Det ble ikke til at jeg tjente store penger, men kunne finansiere mitt eget bruk - og litt ekstra.

- Som å tryne fra et fjell
- Hvordan var oppturene på kokain - og nedturene etterpå?

«Jeg følte meg som en gud på byen.»

- Jeg følte meg som en gud på byen. Men noen timer senere satt jeg hjemme alene, og da kom tomheten, jeg ble voldsomt deprimert. Da tok jeg gjerne mer for å komme på høyden igjen. Det er som å klatre opp på verdens høyeste fjell, for deretter å tryne ned til bunnen igjen.

Ofte måtte «Erik» ty til andre stoffer for å gjøre nedturene mer overkommelige.

- Da tok jeg gjerne piller, for eksempel rohypnol. Andre røyker heroin for å komme seg ned. Ikke noe uvanlig med det, mener han.

Var døden nær
- Hva fikk deg til å slutte?

- Jeg holdt på å stryke med etter å ha tatt en miks av kokain og GHB. Etter det begynte jeg å innse at det ikke fantes noen fremtid med dette her. I tillegg ble nesa verre og verre, det bare rant snørr helt ukontrollert. Når jeg snøt meg, kom det bare gummikuler ut. Legen fastslo at jeg rett og slett hadde svidd hull i neseveggen, forteller Erik.

Hullet er der fremdeles, noe han merker hver eneste dag.

- Det renner fra side til side hvis jeg beveger på hodet. Det kiler, sier han litt oppgitt.

«Ingen som bruker kokain i dag, kan påstå at det gjør livet bedre. Det gjelder å ha baller nok til å slutte.»

Brukte kokain overalt
Flere av de gamle vennene fra misbrukermiljøet «Erik» var en del av, er i dag døde som følge av kokainmisbruket.

- Ingen som bruker kokain i dag, kan påstå at det gjør livet bedre. Det gjelder å ha baller nok til å slutte, sier han ettertenksomt.

Før han klarte å bryte med det destruktive livet, hadde han brukt kokain javnlig både på arbeidsplassen, fotballbanen og på skolen. Og han solgte i stor stil. Politiet begynte etterhvert å fatte interesse for «Erik».

- En dag var det full razzia på rommet mitt. De fant ingen verdens ting, takket være at mamma hadde ryddet rommet mitt tidligere på dagen. Da hadde hun fjerna jakken som hadde lomma full av kokain.

Var «uovervinnelig»
Han forteller videre at han har kjørt bil flere ganger i påvirket tilstand, men at politiet aldri har fattet mistanke.

- Siste gang jeg ble stoppa, ba de om førerkortet mitt og jeg leverte bankkortet. Hadde pupiller store som tinntallerkener, men de lot meg kjøre videre.

I dag kan Erik fortsatt ta seg en tur på byen. Men trekker noen frem det hvite pulveret, skygger han banen.

Bortsett fra hullet i neseveggen, vet han ikke hva slags skader kroppen hans har tatt av misbruket.

«Jeg tenker ofte på hvor langt jeg kunne nådd som fotballspiller. Nå får jeg aldri vite det.»

- Jeg har blitt ekstremt følsom. Kan bli utrolig fort rørt, veldig engasjert, eller utrolig forbanna. Det hender jeg lurer på hva annet som kan skje med meg. Man vet jo ikke nok om senskadene.

Byttet venner - ble reddet
Nå har han for lengst byttet vennekrets, og takker sine nye venner for god støtte i den tøffe tiden som fulgte etter bruddet med misbrukerlivet.

- I dag holder jeg meg til folk med gode holdninger. Jeg stikker fra fester hvis folk drar frem dop, for det finnes ingen framtid der.

- Angrer du på feilvalgene?

- Jeg tenker ofte på hvor langt jeg kunne nådd som fotballspiller. Nå får jeg aldri vite det.