Ved utgangen av mars var det 311.200 personer i Norge som mottok uførepensjon. Dette var en økning på 10.700 personer og totalt er nå 9,7 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder registrert som uføre, ifølge NAV.
Denne økningen er ikke bare kraftig - den er faktisk så eksplosiv at regjeringens egne anslag kommer til kort.
- Mistet fullstendig kontroll
I Statsbudsjettet anslås det nemlig at det gjennomsnittlige antallet uføre vil være 308.700.
Kun tre måneder inn i 2012 er det dermed flere uføre enn hva regjeringen så for seg at ville bli snittet.
- Regjeringen har mistet fullstendig kontroll når det gjelder andelen uføre, sier Fremskrittspartiets Robert Eriksson til NA24.
De rødgrønne forklarer økningen slik:
«Veksten på området skyldes blant annet forventninger om høy overgang fra arbeidsavklaringspenger. Dette følger blant annet av at mange tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad har vedtak som opphører i desember 2011, og mange av disse forventes å få innvilget uførepensjon i 2012. Demografiske endringer i befolkningen tilsier også fortsatt vekst i antall mottakere av uførepensjon i årene framover. Veksten er imidlertid avtakende grunnet økt overgang til alderspensjon», står det i budsjettet.
Eriksson, som leder Stortingets arbeids- og sosialkomite, mener at forklaringen ligger hos Jens Stoltenberg.
- Siden regjeringen overtok i 2005 har vi fått over 170.000 nye uføretilfeller. Da mange har blitt pensjonister ligger nettotallet på 40.000, noe som er skremmende høyt, sier han.
Unge suser opp
Spesielt sterk er økningen i uførepensjonering av unge under 35 år som har funnet sted siden 1990-årene. Den er nær tredoblet i en rekke kommuner.
- Dette er svært betenkelig og alvorlig. Vi har fått 8.800 flere uføretrygdede enn det var på samme tid i fjor. Spesielt urovekkende er det når man ser at seks av ti av de nye skyldes lettere psykiske lidelser, sier Eriksson.
Det er nå 9.500 unge uførepensjonister i alderen 18 til 29 år. Om lag tre prosent av alle uføre er yngre enn 30 år og fra mars i fjor til mars i år økte antallet unge uføre med 866 personer. Det er en overvekt av menn blant de uføre under 30 år. Andelen unge uføre i befolkningen er på 1,2 prosent.
- Jeg har to budskap: Regjeringens tiltak for å forhindre flere uføre har ikke fungert. Regjeringen svikter de unge ved at de blir stemplet ut av arbeidslivetivet gjennom å bli uføretrygdet. Derfor vil Frp kjempe for at det ikke skal være noen personer under 40 år som får uføretrygd, sier Frp-politikeren.
- I dag er det mange som har et sterkt ønske om å delta i arbeidslivet, men som i stedet blir tvangsuføretrygdet. Jeg får henvendelser hver eneste dag av folk som vil inn i arbeidslivet, men som får tilbud om uføretrygd og som må kjempe mot dette daglig.
Enorm utgift
Da den gjennomsnittlige uførepensjonen er på 184.222 kroner utgjør den enorme mengden en massiv bolk av landets utgifter.
I Statsbudsjettet foreslås det bevilget 58.743 millioner kroner på uførhet. Det er en økning i forhold til saldert budsjett 2011 på 2.629 milloner kroner, tilsvarende hele 4,7 prosent.
Med tanke på at staten anslår at den vil bruke 1.006 milliarder kroner utgjør dermed uførepensjon alene nesten seks prosent, noe som er langt mer enn hos sammenlignbare land.
- Det vil få dramatiske nasjonaløkonomiske konsekvenser over tid at flere og flere går på trygd. Vi er helt avhengige av å ha en høy arbeidsdeltakelse i dette landet. NAV sin viktigste oppgave er å realisere arbeidsdrømmene til disse personene fremfor å plassere de på sidelinjen. I stedet for å realisere drømmer så sender regjeringen folk på uføretrygd med transportbånd, sier Eriksson.
Ifølge OECD brukte deres medlemsland i 2009 i snitt 1,2 prosent av Bruttonasjonalproduktet (BNP) på uføretrygd - unntakene var Norge og Nederland, som allerede da var tett på fem prosent.
Under kan du se OECDs oversikt fra 2007 over flere lands kostnader knyttet til uføre, syke og ledige.
- Naturlig utvikling
Sjeføkonom Terje Strøm hos NyAnalyse mener at det er naturlig at uføreandelen øker i et nyrikt land som Norge.
- Når prisene på det vi selger stiger kraftig, når 90 prosent er i godt betalte jobber, og når veldig mange tar høyere utdannelse. Da øker lønningene mye og med dette øker kravene til de ansattes effektivitet. Ja, da er det faktisk helt naturlig at noen grupper faller utenfor det ordinære jobbmarkedet, sier han til NA24.
Dette får Eriksson til å reagere.
- Det er fullstendig feil dersom vi kommer i en situasjon der flere får et stempel i panna med beskjed om at samfunnet ikke har bruk for dem. En slik sortering av befolkningen tar Frp avstand fra. Jeg er overbevist om at det er plass til alle som vil inn i arbeidslivet, selv om man ikke kan jobbe hundre prosent. Det sier også arbeidsgivere som etterspør deltidsbasert arbeidskraft, sier han.
Strøm sier at selv om det ikke er ønskelig er det vanskelig å unngå.
- Alle som jobber hundre prosent i verdens rikeste land, gjør det mulig å betale for mange hundretusen som NAV’er eller er på uføretrygd. Mange er blant samfunnets svakeste og skal heller ikke jobbe, men incentiver til jobb må ligge i ordningene, sier han.
Han påpeker imidlertid at dersom kontrakten brytes ved for mange gratispassasjerer, kan modellen bryte sammen.
- For å hindre misbruk blir det enda viktigere for samfunnet å forstå og forklare hvorfor det blir slik. Jeg utfordrer med dette både politikere, økonomer, fagforeninger, NAV og den enkelte til å finne bedre løsninger. Vi må uansett tørre å diskutere hva økningen i uføretrygd skyldes, og de regionale forskjellene som finnes, sier Strøm.