I Norge i dag er det en overinvestering i boliger. En ting er at nordmenns gjeldsnivå øker dramatisk, en annen er at staten subsidierer bolikjøp kraftig.

Regjeringen kan enkelt løse problemet med galopperende boligpriser i Norge. Problemet deres har imidlertid blitt at det aller meste av formuen til nordmenn er bunnet opp i bolig.

Dermed frykter politikerne at velgerne vil vende dem ryggen om det innføres store endringer. For politikernes viktigste jobb er tross alt å bli gjenvalgt.

Det er konklusjonen etter at NA24 har snakket med et knippe av landets fremste økonomer.

Ekspertene er enig om at det er politikerne som sitter med løsningen.

Må bli mindre fordelaktig å investere i bolig
I Norge er det svært gunstig å investere i bolig sammenlignet med andre investeringer takket være høyt skattefradrag, lav ligningsverdi og null skatt på salgsgevinst.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities, nylig kåret til landets beste rentespåmann, tror skatt på boliggevinster er en god løsning.

- Trolig er beskatning av avkastningen av investeringen i bolig det enkleste og beste virkemidlet selv om det sannsynligvis er et upopulært tiltak for velgere flest, sier Andreassen.

Rentefradraget på gjeld bør ikke røres.

- Å ta bort rentefradraget uten samtidig å endre mye annet i beskatningen av husholdningene skaper flere spørsmål enn svar. Hva med annen gjeld enn boliggjeld? Hva om du ikke har fradrag for gjeldsrenter, men samtidig må beskattes av renteinntekter? Hva med dem som bare finansierer med egenkapital, hvorfor skal de få lav skatt om de plasserer pengene i en bolig? spør Andreassen.

Ligningsverdien bør opp
Økonomiprofessor Steinar Holden ved UIO mener også det bør bli mindre gunstig å investere i bolig.

- Politikerne burde øke skatten på bolig ved en mer reell verdsetting av boliger i formuesskatten, kombinert med lavere skattesatser i formuesskatten og høyere bunnfradrag, slik at det ikke ble mer formuesskatt totalt. Dette kan også skje ved mer eiendomsskatt. Inntektene her burde gå til lavere skatt på arbeid, særlig for lave inntekter, sier Holden til NA24.

Han er enig med Andreassen at rentefradraget bør beholdes.

- Fradrag for gjeldsrenter er en del av helheten i skattesystemet, så den bør ikke fjernes, sier Holden.

Ber politikerne bli enig på tvers av partier
Rektor Dag Jørgen Hveem ved Institutt for regnskap, revisjon og jus ved Handelshøyskolen BI håper på et bredt politisk forlik om å stramme inn boligbeskatningen.

- Politikeres fokus på oppslutning ved neste valg, gjør det nesten umulig å få til innstramminger i boligbeskatningen, med mindre det kommer i form av et bredt forlik, sier Hveem.

Han håper det kan la seg gjøre.

- Slik systemet er nå er det nokså meningsløst at en som investerer i en fritidseiendom til for eksempel fem millioner kroner skal få en formuesskatt-rabatt på minst kr 38.500 sammenlignet med en som investerer i børsnoterte aksjer eller aksjefond. Selve rentefradraget på kun bolig/eiendom er det svært vanskelig å gjøre noe med, fordi det nesten vil være umulig å få til et system uten relativt greie omgåelsesmuligheter. Man bør ikke gjøre noe med rentefradraget knyttet til bolig isolert sett. Dette må ses i en atskillig større sammenheng, sier Hveem.

Han anbefaler politikerne også å sørge for nøytralitet og symmetri mellom det å leie og eie bolig.

- I dag er det en urimelig stor ulempe knyttet til å leie bolig versus å eie. Dette systemet forsterker den norske tendensen om at "alle" skal eie sin egen bolig. Et velfungerende utleiemarkedet dekker et viktig behov, og der leieinntekten beskattes, burde leieutgiften ha vært fradragsberettiget, oppfordrer Hveem.

Må beholde symmetrien
Professor ved institutt for økonomi ved UIB Steinar Vagstad minner om at endringer som umiddelbart høres fornuftige ut ofte har uheldige bivirkningner.

- Det er ikke fornuftig å kun ta bort rentefradraget på boliglån. I så fall bør regjeringen også vurdere å ta bort skatt på renteinntekt for å sikre nøytralitet. Ved asymmetrisk behandling av renteutgifter og -inntekter motiverer man til masse rare tilpasninger.

Vanskelig å skille ut arbeidende kapital
Vangstad mener politikerne også må se på forholdet mellom privatlån og næringslån. Det er for eksempel mulig å oppnå rentefradrag ved å opprette et selskap som tar opp næringslån for å kjøpe et hus som selskapet så leier ut til selskapsinnehaver.

- Det siste er en illustrasjon på at det ikke er lett å skille mellom «arbeidende kapital» og annen kapital, sier UIB-professoren.

Vangstads konklusjon er i tråd med de andre ekspertene.

- Politikerne bør heller gjøre noe med det som fører til overinvesteringer i bolig. Da snakker jeg om den ekstremt gunstige skattemessige behandlingen som null skatt på gevinst og svært lave takster i forhold til markedsverdi, sier Vagstad.

- Kan ikke boligpolitikk
Finanstilsynet foreslo onsdag at man må ha en egenkapitalandel på 15 prosent for å få boliglån. I dag er kravet ti prosent.

Baard Schumann i byggkjempen Selvaag Bolig svarte med å refse politikerne.

- Krav om høyere egenkapital er feil løsning hvis man vil redusere boligkjøperes gjeld. Det beste er å redusere boligprisene. Det kan politikerne gjøre, men det virker som de ikke forstår boligpolitikk i det hele tatt, ytret Selvaag Boligs administrerende direktør.

- Det vil kun ramme de som har minst fra før. Det er bedre å redusere boligprisene ved å øke boligbyggingen.

Han mener løsningen på problemet er å bygge flere boliger.

- Det er mangel på boligpolitikk og politisk styring som er årsaken til at boligprisene øker. Tilgang på lån har selvfølgelig en innvirkning på boligprisene, men den viktigste driveren er at det ikke bygges nok billige boliger. Det reguleres for få tomter, det tillates ikke å bygge i høyden, og det er innført kraftig fordyrende forskrifter. Om det ikke tas tak i dette, vil det føre til mindre boligbygging og høyere boligpriser.

- Politikerne burde legge til rette for å løse denne situasjonen istedenfor å gjøre den verre. Det er politikerne som har hovedansvaret for dette, sier Schumann.

Les også sjefredaktør Gunnar Stavrums kommentar: Ønsker vi lavere boligpriser?

Diskuter saken i kommentarfeltet lenger ned