Gå til sidens hovedinnhold

Jon Michelet sa nei til datteren Tania

Jon Michelet ville ikke lese datteren Tanias romanmanus. Her er Micheletenes tips til forfatterspirene.

Forfatterdebutant Tania Michelet (39) tar seg en kaffe på Café Riis i Møllebyen i Moss. Hun forteller at hun som 17-åring dro til Hovedbiblioteket i København for å lese alt og studere forfatteren Karen Blixen. Studieturen var sponset av pappa Jon Michelet. Tania er hans eldste datter.

- Min far er litt nerd og det er jeg også. Jeg liker Blixens raffinerte skrivestil. Hennes Afrika-tilknytning og måten hun skriver om Afrika på var også viktig for meg. Zambia er i dag litt der Kenya var i 1920, sier Tania til Nettavisen.

Hennes romandebut «Afrika er ikke for alle» kom nå i høst på Kolon Forlag og har fått god kritikk. Historien utspiller seg i Zambia, der Tania bodde fra hun var 15 til 17 år og senere fra hun var 19 til 21 år.

22 års arbeid
Tania begynte på debutromanen som 17-åring - altså for 22 år siden. Som 22-åring fikk hun manuset antatt på et forlag, men samtidig fikk Tania en datter og hadde ikke lengre tid til å skrive roman. For fire år begynte hun igjen å arbeide på det gamle manuset.

- Å skrive roman er litt som å være gründer. Du må kjøre på og kjøre på. Og så må du overtale andre til å tro på deg. Dessuten så er det slik at du ikke tjener så mye på dette, men du har heldigvis copyright til det du skriver, så du kan jo få inntekter resten av livet - om noe skjer med forfatterskapet ditt, sier Tania.

- Hvorfor begynte du å skrive igjen etter alle disse årene?

- Jeg ble rett og slett full av faen. Jeg hadde vært snill pike lenge og nå ville jeg ta en sjanse - koste hva det koste ville, sier Tania.

Skriver for hånd
Tania sier at hun pusler, retter og jobber med litteraturen sin en til to timer - hver eneste dag, fra åtte om morgenen. Hun skriver for hånd. «Jeg klarer ikke å tenke foran pc-en.» Hun holder seg til kaffe og nikotin til jobben er gjort. Så spiser hun frokost.

- Det er et ganske kjedelig liv som ligger til grunn for at jeg kan jobbe som forfatter. Jeg elsker kjedsomheten her i Moss. Og jeg har helt sluttet å prøve å være cool, slik man må være i Oslo. Det sparer jeg tid på. Jeg slipper å gå på masse konserter med band jeg egentlig ikke liker, for eksempel. Det var faktisk først etter at jeg ble ordentlig voksen at jeg fikk strukturert meg til å skrive, forteller hun.

I fjor høst dro hun til Zambia for å gjøre siste research til romanen. Det virket forløsende for skrivingen. Sanseinntrykkene ble til presise bilder. De siste bitene falt på plass.

- Der nede ble det litt grining og drikking også, sier hun.

På en dag skriver Tania maksimalt 10 A4-sider for hånd. Ofte er bare et avsnitt godt nok til å publiseres. Hun har skrevet 4-500 romansider i arbeidet med «Afrika er ikke for alle», men det ferdige produktet er bare på 130 sider.

- Det har vært en tøff prosess, sier Tania om brytningene med forelegger Torleiv Grue og to eksterne konsulenter.

Les også i Jobb-magasinet:

Gidder ikke å gå på jobbintervju

David ble Diana - mistet jobben

Skrev med unger
Pappa Jon (64), som har over 30 boktitler på samvittigheten, serverer kaffe og sjokoladekjeks på sin egen veranda på Larkollen ved Moss.

Forfattere har alltid vært idoler for meg. De har vært som popstjerner.

- Forfattere har alltid vært idoler for meg. De har vært som popstjerner. Jeg husker sanseinntrykkene fra da jeg var liten, at pappa skrev. Lyden av klimpringen på skrivemaskinen og stemningen rundt det å skrive. Vi lekte med et dukkehus på skriveloftet. Og det var lukt av kaffe, rullings og blå Sorbets, erindrer Tania.

- Jeg klarte faktisk å skrive med unger rundt meg. Men jeg skriver mest om kvelden. Og da var det jo ikke unger der. Jeg klarer ikke å stå opp om morgenen og skrive. På dagen gjør jeg kontorarbeidet som tilhører det å være forfatter. Og jeg trener eller tar meg et morrabad. I dag var det 17 grader. Skrivingen gjør jeg mellom 18 og 23 på kvelden, sier Jon Michelet.

Han sier at han jobber med et nytt skjønnlitterært prosjekt, men holder kortene tett til brystet.

- De som vil bli forfattere bør være veldig forsiktig med å snakke om noe som ikke er ferdig. Da risikerer de å snakke i hjel stoffet. Det var en gang en ung mann som oppsøkte meg på lenger tid i Moss og ville snakke om litteratur. Jeg rådet ham til å gå hjem og skrive det ned. Ari Behn har senere takket meg for det rådet, sier Jon.

Advarer om pengenød
Jon Michelet svarer «ja og nei» på spørsmål om han vil anbefale folk å bli forfatter.

Det er nesten umulig å etablere et forfatterskap som gir deg økonomisk bæreevne.

- Det positive ved å være forfatter er at du får maksimale utfordringer. Det er som å ta doktorgrad en gang i året. Det negative er blant annet knyttet til den økonomiske usikkerheten. Det er nesten umulig å etablere et forfatterskap som gir deg økonomisk bæreevne. Jeg sliter med å få det til å gå rundt, enda så etablert mitt forfatterskap er. Du gir dessuten avkall på gode pensjonsordninger. Dessuten er det et ensomt yrke. Du har ikke kolleger du kan snakke med dagens arbeid om, advarer Jon.

Men du trenger ikke nødvendigvis å pensjonere deg som forfatter, ifølge Jon Michelet:

- Det er et privilegium du har som forfatter, at du kan skrive så lenge du har noe å fortelle. Mange forfattere har vist seg å være på sitt beste etter at de har fylt 70.

- Ikke gi deg!
Her er rådene Jon Michelet ga til sin skrivende datter:

- Ikke gi deg! Lytt til forlaget! Ta kritikk fra forlaget alvorlig, bruk den konstruktivt - ikke destruktivt. Det er viktig for en forfatter å være sta, men man må tåle at et manus blir bulket mot forlag og konsulenter.

- Hva har du lært av din far forfatteren?

- Han har lært å være modig - å ha mot til å våge å provosere, sier Tania.

Blandet seg ikke
Jon forteller at Tania gjerne ville at han skulle lese manuset mens hun var i skriveprosessen.

- Tania ville det, men jeg ville ikke. Det er din bok, sier han henvendt til Tania: - Jeg ville ikke blande meg inn.

- Jeg maste litt, vedgår Tania.

- Sånn måtte det være. Jeg ville ikke involvere meg i teksten direkte, men generelle skriveråd har jeg bidratt med, sier Jon.

- Stolt
I sommer kunne Tania overrekke Jon debutromanen, ferskvare fra trykkeriet.

- Jeg ble veldig stolt. Og jeg er stolt over at hun har fått mye oppmerksomhet, mer enn mange andre debutanter får. Hun går inn i et minefelt med det hun tar opp i romanen, sier Jon.

- Hva syns du om romanen hennes? Er den bra?

- Jeg syns romanen er fantastisk bra. Hun har funnet sin egen stemme, en veldig bra forfatterstemme. Og den er så til de grader ulik min forfatterstemme. Det syns jeg var overraskende, sier far.

Kommentarer til denne saken