Gå til sidens hovedinnhold

Kan bli umulig å sende ut 1477 Storskog-søkere

Nesten en tredjedel av asylsøkerne som krysset Storskog, har ingen trygge hjemland å vende tilbake til, viser tall Nettavisen har innhentet.

I fjor var det 5500 asylsøkere som krysset grenseovergangen Storskog fra Russland til Norge. Regjeringen utstedte en instruks som gjorde det mulig å returnere de aktuelle asylsøkeren til Russland uten å realitetsbehandle sakene deres.

Nå har imidlertid Russland sagt at de kun vil ta imot asylsøkerne som har oppholdstillatelse i Russland, flerreisevisum eller dobbelt statsborgerskap. Dette utgjør 700 asylsøkere, hvorav 200 allerede er returnert.

Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) sa tirsdag at hun åpnet for å sende grunnløse asylsøkere som har kommet til Norge via Russland, direkte tilbake til opprinnelseslandet.

Men av de resterende 4800 asylsøkerne som kom over Storskog, som altså er uønsket av Russland, er det 1477 syriske asylsøkere, viser tall Nettavisen har innhentet fra Politiets Utlendingsenhet (PU).

I tillegg er det 353 statsløse asylsøkere som også trolig befinner seg i denne gruppen.

Norske myndigheter vil ikke sende asylsøkere tilbake til et hjemland som er utrygt, hvilket borgerkrigsherjede Syria jo er.

- Syrere kan man ikke returnere til hjemlandet. En del av de statsløse kan man heller ikke returnere, men det avhenger av hvor de kommer fra. En del av dem kommer også fra Syria, sier generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Ann-Magrit Austenå, til Nettavisen.

- Har en annen tolkning
Bortsett fra å overtale russerne til å ta tilbake denne gruppen asylsøkere, har regjeringen ingen konkrete planer om hva de skal gjøre med disse menneskene.

På spørsmål om hva Justisdepartementet tenker å gjøre med denne gruppen asylsøkere, svarer statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) følgende:

- Tilbaketakelsesavtalen mellom Norge og Russland inneholder en forpliktelse til å ta tilbake tredjelandsborgere (borgere utenfor EU og EØS red.anm.) med oppholdstillatelse eller visum. Norske myndigheter mener dette omfatter både de med flerinnreisevisum og de med visum for én enkelt innreise, opplyser Kallmyr i et skriftlig svar til Nettavisen.

- Vi registrerer imidlertid at russiske myndigheter har en annen tolkning av avtalen. Vi har vært og er fortsatt i dialog med Russland om dette, og opplever at dialogen er konstruktiv, fortsetter Kallmyr.

- Russland følger ikke alle avtaler
Kallmyr henviser til tilbaketakingsavtalen mellom Norge og Russland fra 2007. En ekspertgruppe skal diskutere uenigheten mellom Norge og Russland om asylretur, men utfallet er høyst usikkert.

- Dialog er viktig og riktig, men det er også viktig for norske myndigheter å ha i bakhodet at når de går inn i dialog med russerne, så er virkeligheten gjerne en annen enn det som blir skrevet og sagt. Jeg vil ikke spekulere på hva russerne bestemmer seg for til slutt, sier seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité, Lene Wetteland, til Nettavisen.

- Russland har underskrevet flere avtaler. Men det er dessverre mange eksempler på at Russland ikke følger internasjonale avtaler og konvensjoner, legger hun til.

Forbud mot tortur
Justisdepartementet har beordret Utlendingsdirektoratet (UDI) gjennom instruks GI-13/2015 å nekte realitetsbehandling av alle asylsøkere som har ankommet Norge etter å ha hatt opphold i Russland.

- Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda må imidlertid vurdere om det er konkrete holdepunkter for at den enkelte søker likevel risikerer behandling i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3 ved retur til Russland. I så fall må søknaden realitetsbehandles i Norge, sier Kallmyr.

Artikkel 3 i EMK innebærer forbud mot tortur, og lyder som følger: «Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».

UDI baserer sine vurderinger på opplysninger som er innhentet under registreringsprosessen.

- Vi vurderer på bakgrunn av de opplysningene vi har, blant annet gjennom registreringen gjort av politiet. Vi ser på og vurderer opplysningene i saken, selv om vi i utgangspunktet ikke legger opp til å realitetsbehandle den. Blant annet må vi gå inn i saken for å se på hva slags opphold vedkommende hadde i Russland, sier presserådgiver i UDI, John Olav Kroken, til Nettavisen.

Kommentarer til denne saken