Gå til sidens hovedinnhold

- Kan kanskje operere 100 i døgnet

De norske legene tar en stor risiko ved å reise til katastrofeområdet.

NORGES RØDE KORS (Nettavisen): Torsdag ettermiddag sender Norges Røde Kors fem norske hjelpearbeider og et feltsykehus til det katastroferammede Haiti.

- Vi sender noen av våre mest erfarne folk. De er noen av de beste vi har i Norge, sier generalsekretær i Norges Røde Kors, Børge Brende, under en pressekonferanse torsdag formiddag.

Feltsykehuset vil trolig være på plass i løpet av fredag ettermiddag.

- Det jeg kan si generelt om dette mobile feltsykehuset, er at det er mindre enn tradisjonelle feltsykehus som det tar en uke å sette opp. Dette feltsykehuset kan settes opp i løpet av veldig kort tid. Så hvis alt klaffer, så lander vi på fredag og kan begynne å sette det opp i nærheten av flyplassen, og begynne å få pasienter inn, kanskje allerede på lørdag eller søndag, sier Brende til Nettavisen.

- Hver time teller nå. Vi må få folk ut av ruinene og gi dem helsehjelp fordi helsesystemet i Haiti har brutt sammen, legger han til.

Kan hjelpe opp mot 100 i døgnet
Brynjulf Ystgaad er teamleder for de norske kirurgene som reiser ned til katastrofeområdet. Han har bred erfaring fra tidligere katastrofer, og sier han er mentalt forberedt på det som er i vente.

- Det som vi prøver å gjøre er kirurgi. Vi kan klare å operere to pasienter av gangen over en periode, men det er begrenset hvor lenge man orker å holde på. Det er avhengig av hvor mye som må gjøres med hver enkelt, men vi har vært borti situasjoner hvor vi har behandlet hundre mennesker i døgnet, sier Ystgaad til Nettavisen.

Ystgaard sier de først og fremst må belage seg på å behandle mennesker med bruddskader. Deretter må de håndtere eventuelle utbrudd av epidemier.

- Det tar fem eller seks dager før det blir utbrudd. Da blir det viktig å avgrense epidemien, sier han.

Det blir første gang Røde Kors-kirurg Trygve Søvik skal operere i et katastrofeområde. Han er svært takknemlig for å kunne bidra med sin ekspertise. Han er spent på hva som vil møte dem i Haiti.

- Jeg vil tro at det er kaos som råder og at man må prøve å få organisert et eller annet. Jeg håper jeg skal slippe å organisere så mye, og at jeg skal få lov til å gjøre jobben min som kirurg. Jeg tror det å få et sted å være, få utstyret fram og få det til å fungere, vil være det viktigste, sier Søvik til Nettavisen.

- Godt å kunne gi litt tilbake
Ifølge noen meldinger er hele 80 prosent av hovedstaden Port-au-Prince jevnet med jorden. Myndighetene anslår at titusener av mennesker har mistet livet. Presidenten utelukker ikke at så mange som en halv million liv har gått tapt.

- Hvordan forbereder man seg mentalt på å reise ned til et slikt katastrofeområde?

- Det er en prosess som går over mange år. Jeg har vært ute i fattige land før, og opplever hvor godt vi har det her hjemme. Jeg synes egentlig den forskjellen er grotesk, så det er godt å kunne gi litt tilbake, sier Søvik.

Les også: - Ikke brenn likene
Les også: Nordmann savnet i Haiti

Det er kommet en rekke meldinger om plyndring i kjølvannet av jordskjelvet, og Haiti er allerede tungt belastet med kriminalitet. Dette kan gjøre hjelpearbeidet vanskelig for de norske kirurgene.

- Det er svært krevende, for i utgangspunktet er Haiti det fattigste landet i hele den vestlige halvkule, og i tillegg har de høy kriminalitet og store sikkerhetsutfordringer. Og man kan jo tenke seg situasjonen etter et jordskjelv, sier Brende.

Stor risiko
Røde Kors var inne i Haiti i 2004 og da var sikkerhetssituasjonen, ifølge Brende, en av de største utfordringene.

- Men er det farlig å sende legene til Haiti?

- Vi vurderer det som en krevende situasjon i Haiti, men vi velger å sende vårt mobile feltsykehus. Men selvsagt også å redegjøre for risikobildet, sier han.

Men teamleder Ystgaad, som var i Haiti i 2004, virker ikke videre bekymret for sin egen sikkerhet.

- Forrige gang jeg var der, var det også snakk om sikkerhet. Mitt inntrykk den gangen var at når vi kommer med et helsetilbud, så verner det lokale befolkningen om det. Vi får håpe det samme skjer nå, sier Ystgaad.

Ødelagt infrastruktur
En av de store utfordringene er den ødelagte infrastrukturen. Det betyr at det kan bli vanskelig å frakte pasienter fra ruinene til de mobile sykehusene.

- Infrastrukturen har brutt sammen og det ser ut som et bombekrater i Port-au-Prince, så det er en av mange utfordringer, og da må det bli på båre hvis da folk ikke kan gå. Folk dør jo fordi de ikke får helsehjelp, sier Brende.

Søvik sier også at det blir en stor utfordring å få pasientene fram til sykehusene. Men han påpeker også viktigheten av få å operert de som har fått store bruddskader under skjelvet.

- Behandling av bruddskader er viktig både på kort sikt, men også på lang sikt. De er helt avhengige av å kunne fungere med armer og bein fordi de har sikkert ikke drosjer, busser og fly. Enten går de ellers så klarer de seg ikke, sier han.

- Jeg var i Etiopia, og da var det egentlig viktigere med bein enn armer. For har du ikke bein, så får du ikke mat.

2741

Kommentarer til denne saken