Krisen som herjer eurosonen og finansmarkedene har i lang tid sendt rentene de gjeldstyngede landene til stadig nye rekorder. For Italia er det anslått at nivået nå er så høyt at det ikke vil være bærekraftig over tid.

På statsobligasjoner, hvor prisen beveger seg motsatt av renten, vil en stadig eskalerende renteoppgang si at kreditorene selger unna fordi de mister troen på at landet kan betale tilbake det de låner.

For å begrense renteoppgangen til store land som Spania og Italia har Den europeiske sentralbanken (ESB) i lenger tid drevet med støttekjøp, noe de selv begrunner med at er nødvendig for å få obligasjonsmarkedet til å fungere slik det skal.

Så for å hindre at de kjøper disse obligasjonene med penger «tuftet på luft», altså at de i praksis driver med pengetrykking, har ESB hele tiden vært klare på at de skal dra inn igjen tilsvarende beløp, såkalt sterilisering av pengemengden.

Men på tirsdag skjedde det imidlertid noe nytt.

Fikk ikke inn nok
Etter å ha kjøpt obligasjoner for 8,6 milliarder euro forrige uke, noe som sendte totalen opp i rundt 205 milliarder euro, klarte de ikke å få solgt mer enn 194,2 milliarder euro i innskudd på syv dager til en rente på 0,62 prosent. Sentralbanken holder slike auksjoner ukentlig.

Selv om få ting er sikrere enn å plassere pengene en uke i sentralbanken, og i tillegg få en liten rentegevinst, knep altså bankene igjen pungen og beholdt pengene selv.

- Det er kanskje ikke mye mindre enn de kumulerte obligasjonskjøpene på 205 milliarder euro, men dette er første gang at beløpet ikke var stort nok. Hvis ikke ESB så snart som mulig holder en ny auksjon, men tilbud om høyere rente, har derfor ikke sentralbanken holdt sin sti helt ren. Den har med andre ord begynt å monetisere-å trykker penger for å kjøpe italienske og spanske obligasjoner, melder sjeføkonom Knut Anton Mork, i morgenrapporten til Handelsbanken Capital Markets.

Nekter å trykke
Det å kjøpe statsobligasjoner gjennom pengetrykking kalles kvantitative lettelser. Dette er en øvelse som flere sentralbanker har drevet med etter finanskrisen deriblandt de i USA og England. Målet er å øke pengemengden slik at den etterhvert vil komme inn i realøkonomien og få fart på denne. Trykkingen er imidlertid omstridt både når det gjelder om det virkelig hjelper og at det kan skape negative effekter som inflasjon.

Den europeiske sentralbanken holdes av mange som den reellt sett eneste løsningen på eurosonens problemer, da landene ikke lenger har egen valuta og egen sentralbank. Hadde de hatt det kunne de trykket opp pengene de skyldte og på den måten hadde kreditorene vært sikre på at de ville fått noe tilbake.

Men ESB har nektet tvert på at de er villige til å starte seddelpressen og Tyskland, eurosonens viktigste økonomi, som opplevde skadeeffektene av hyperinflasjon under Weimar-tiden har blankt avvist alt som kan lukte av pengetrykking.

Dermed har de nå kommet i en spesiell situasjon der de sannsynligvis må holde ny auksjon for å få tilbake pengene de har brukt på italiensk gjeld.

- Nå bør ESB kunne klare dette snart, for selv om sju dagers euro LIBOR ligger så høyt som 0,91%, er jo sikkerheten høyere hos ESB enn hos andre banker, så det burde være mulig å tiltrekke seg større bud. Men for en sentralbank med så høye prinsipper er det viktig å ikke krysse over Rubicon, skriver Mork.

Global krisehjelp
Så onsdag blir det klart at sentralbankene i eurosonen (ESB), England, Japan, Sveits, Canada og USA har bestemt seg for at de gjør det billigere å kortsiktig låne valuta av hverandre, samt at de senker sikkerheten som kreves. Med andre ord blir det både billigere og enklere for bankene å få fatt i mer dollar.

Les mer: Global krisehjelp sender børsene til himmels

I takt med at landene i eurosonen i økende grad har slitt med å få tilgang på lån til bærekraftige renter har også bankene i stadig økende grad blitt mindre interesserte i å låne ut penger. Dette skyldes både at de styrker sin egen situasjon og fordi de er usikre på andre bankers evne til å betale tilbake.

Samtidig har amerikanske pengemarkedsfond, som er en nøkkelleverandør av likviditet i banksektoren, helt siden mai redusert sin eksponering mot europeiske banker. Nå får de altså muligheten til å bytte euro i ESB å få tilbake dollar. Ikke-amerikanske banker trenger dollar for å finansiere driften sin i USA og for å finansiere selskaper som trenger den amerikanske valutaen.

Ettersom banker er avhengige av kortsiktig finansiering i sin drift vil en uttørking her fjerne oljen i maskineriet til finansmarkedet.

Slike likviditetstiltak som kom onsdag ble også foretatt etter angrepet 11. september og det var aktivt i bruk under finanskrisen.

Dermed peker ESBs problemer med å få sterilisert pengemengden på at krisen i finansmarkedene har tiltatt enda mer den siste tiden.