Gå til sidens hovedinnhold

Kometer passerer jorden:  - Dette er faktisk litt skummelt

Komet

Første gang på 246 år at en komet passerer så nær jorden.

Mandag og tirsdag denne uken er det to små kometer som farer forbi jorden på svært kort avstand.

I virkeligheten er det snakk om én komet som har begynt å gå i oppløsning.

Den største kometen vil være synlig mandag kveld med det blotte øye på den sydlige halvkule, hvor det framstår som en grønn flekk som sklir mellom stjernene.

På tirsdag passerer den minste av kometene, og vil kunne være synlig fra Norge gjennom en stjernekikkert. Den minste kometen vil passere nærmere jorden enn noen komet har gjort på 246 år.

Den største kometen, som har fått tilnavnet «252P/LINEAR», passerer jorden med 5,4 millioner kilometer, noe som tilsvarer 13,9 ganger månens avstand. Kometen blir den femte nærmeste kometen som noensinne er registrert.

Astronomer anslår utfra lysstyrken at hovedkometen er mellom 120 og 400 meter i diameter.

Den minste kometen, som har fått tilnavnet «P/2016 BA14 (PANSTARRS)», har løsnet fra hovedkometen. Objektet vil fare forbi jorden tirsdag klokken 16.31 med en avstand på «bare» 3,4 millioner kilometer.

Skjedde for 246 år siden
Det er kun én komet som har blitt observert nærmere, og det skjedde for 246 år siden da kometen «Lexells» passerte jorden med en avstand på 2,2 millioner kilometer.

- Det har gått en bit av en komet, og på tirsdag kommer den litt ubehagelig nær jorden. Det er bare registrert én gang tidligere i historien at en komet kommer så nære, sier Science fiction-forfatter og vitenskapsformidler, Anne Mette Sannes, til Nettavisen.

Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard sier det fortsatt er uklart hvor stort det minste objektet er, men ifølge foreløpige anslag er det mellom 60 og 200 meter i diameter. Etter passeringen på tirsdag vil vi kunne vite mer om objektets faktiske størrelse.

- Da skal man bruke radar for å finne form, fasong og størrelse. Det er veldig vanskelig å beregne størrelse på kometer utfra lysstyrke fordi de er så mørke, sier Røed Ødegaard til Nettavisen.

- Det er ganske sjelden at noe såpass stort passerer jorden så nært, sier han.

Både Sannes og Røed Ødegaard sier vi kan lære mye av kometer som passerer jorden på en så kort avstand.

- Vi kan lære mer av dem. Men det at den kommer så nære oss, gjør at vi tenker at den kan treffe jorden, noe som har skjedd før, sier Røed Ødegaard.

- Kometer ga oss faktisk vannet og livet på jorden. Men det kan bli de samme objektene som i framtiden utrydder livet på vår klode. Så vi bør ha ytterst stor respekt for disse objektene. De er som ulv i fåreklær, sier Sannes.

- Det er faktisk litt skummelt
Sannes sier at vi i relativt god tid i forveien kan oppdage asteroider som har kurs mot jorden. Slik er imidlertid ikke tilfellet med kometer.

- Vi får kanskje bare et varsel på to eller tre måneder med kometer som er på kurs mot jorden. Derfor er det ganske spesielt at den kommer så nærme oss. Kometer har vi ikke helt kontroll på, sier hun.

- Og det at et objekt har gått i oppløsning er faktisk litt skummelt. Det tyder på at det kan ha løsnet flere biter som ikke er fanget opp ennå og at det kan finnes flere biter av moderobjektet som kan ligge der ute, supplerer Røed Ødegaard.

- Det jobbes mye med å beskytte jorden mot asteroider og kometer. Hvis denne kometen hadde kommet en drøy uke senere, ville den ha kommet faretruende nær oss på grunn av jordens bane, sier Sannes.

- Voldsomme skader
- Hvor stor skade vil et sånt objekt kunne påføre jorden?

- Vi har en kollisjonskalkulator hvor vi kan taste inn hastighet og størrelse. Den viser at objektet ville ha forårsaket et 160 meter dypt krater på 3,4 kilometer i diameter. Det gir en pekepinn, sier Røed Ødegaard.

- Det ville nok ha blitt voldsomme skader over voldsomme avstander, men det ville ikke ha rammet hele jorden. Det ville vært en lokal hendelse, som ekspertene sier, legger han til.

- Hvis noe sånt skulle skje i en storby, ville det vært en katastrofe, supplerer Sannes.

Lyser grønt
I motsetning til asteroider, som består av stein, består kometer av støv, stein, gass og is. I noen tilfeller vil kometene avgi en grønn farge når de farer over stjernehimmelen. Det gjelder også kometene som passerer nattehimmelen på mandag og tirsdag.

- Hvorfor er disse kometene grønne, Røed Ødegaard?

- Det er diatomiske karbonmolekyler med to atomer (C2) som blir belyst av UV-stråler fra solen som fluoriserer, sier han.

Mens den største kometen bare er synlig fra sydlige breddegrader, vil den minste av dem være synlig fra Norge tirsdag kveld.

- Den vil bevege seg mellom stjernebildene Store Hund og Store Bjørn. Man kan se den som en satellitt. Foreløpig er det ingenting som tyder på at man kan se objektet uten stjernekikkert, men det kan endre seg dersom det øker i lysstyrke. Vi er derfor ennå litt usikre på om man kan se den med en vanlig kikkert eller om man må bruke stjernekikkert, sier Sannes.

Kommentarer til denne saken