En ekspansiv penge- og kredittpolitikk over en årrekke har ført til økt kjøpekraft, redusert tilbøyelighet til sparing og en økt investeringsvilje i boliger. Dette har igjen ført til en global boligboble.
Lånefinansiert vekst
Det kommer fram i et notat utarbeidet av professor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole på oppdrag for Civita.
- I Norge har lav rente under en langvarig konjunkturoppgang ført til betydelig optimisme og vekst i boligmarkedet. Denne veksten har vært lånefinansiert, sier Grytten.
Han viser til at realboligprisene nådde sin topp i august 2007, og at de etter dette falt svært raskt.
14 prosent fall
- Frem til desember 2008 var fallet på hele 14 prosent, sier Grytten.
Notatet til Grytten viser at veksten i boligprisene henger sammen med kredittveksten både i styrke og bevegelser:
«Disponibel inntekt og privat forbruk har også fulgt hverandres utvikling i styrke og retning, men med langt mindre vekst enn i boligpriser og kreditt. Boligprisveksten er altså kredittfinansiert. I løpet av 14,5 år, fra 1. kvartal 1993 til 3. kvartal 2007, steg boligprisene 3,3 ganger mer enn det generelle prisnivået. Samtidig ble det samlede kredittvolum 3,3 ganger større fra januar 1997 til januar.»
Førsøkte å korrigere seg selv
Grytten sier at markedene hadde prøvd å korrigere seg selv flere ganger tidligere, men ble møtt med lavrentepolitikk, krisepakker og skattelette. Dermed bygde det seg opp en sterk overoppheting.
- Når konjunkturene så snudde, ble det ingen vanlig konjunkturnedgang, men en konjunkturkrise, avslutter Grytten.
Nedgang i kredittveksten
Tall lagt fram fra Statistisk Sentralbyrå mandag viser en fortsatt nedgang i kredittveksten.
Tolvmånedersveksten i den innenlandske bruttogjelden, også kalt K2, falt 9,7 prosent ved utgangen av januar, ned 10,1 prosent ned ved utgangen av måneden før. Både husholdninger og de ikke-finansielle foretakene trekker gjeldsveksten ned.
Husholdningenes bruttogjeld var 1872 milliarder ved utgangen av januar. Tolvmånedersveksten falt i januar, slik den har gjort siden mars 2008.
De endrede konkjunkturutsiktenen har bidratt til at etterspørselen av nye lån har blitt dempet siden høsten 2008. I tillegg har finanskrisen ført til en innstramming av kredittpraksis overfor kunder.
- Av publikums innenlandske bruttogjeld (K2) på 3 309 milliarder kroner ved utgangen av januar var 65,0 prosent banklån. Tolvmånedersveksten i bankenes utlån til publikum falt videre fra 2,3 prosent i desember til 1,8 prosent i januar, samtidig som årsveksten i kredittforetakenes utlån gikk ned fra 58,1 prosent til 55,2 prosent i samme periode, melder SSB.