I natt skjedde det igjen: En dødsulykke i skjærgården. Denne kom bare ett døgn etter forrige fatale uhell.
Sommeren er høysesong for båtliv og ulykker på sjøen. Hvert år dør flere.
Samtidig ligger to av Norges beste søk- og redningsfartøy landfast i henholdsvis Oslo og Bergen. Det dreier seg om Kystvaktens "KV Nornen" og "KV Tor".
Disse båtene har toppmoderne søk- og redningsutstyr, hurtiggående søkebåter, dykkere, fullgod sanitet og topptrent personell. De brukes gjerne som koordinator og operasjonsleder av Hovedredningssentralen når de deltar ved ulykker på sjøen.
Men nå er de pålagt å gå til kai. Midt i ulykkessesongen. For å spare penger.
- Men vi sparer nesten ingenting, sier flere kilder i Kystvakten til Nettavisen.
- River oss i håret
En av Kystvaktens fire viktigste oppgaver er søk og redning. De tre andre er miljøvern, fiskerioppsyn og tolloppsyn.
Om lag 90 prosent av småbåtflåten i Norge, befinner seg i Sør-Norge. Tilsvarende tall for den kommersielle flåten, er ca. 70 prosent.
Likevel har Kystvakten i dag ingen operative fartøy langs kysten i Sør-Norge.
Det er faktisk tre kystvaktskip som kunne ha bidratt til å øke beredskapen på sjøen i Sør-Norge kraftig. Sammen med landfaste "Nornen" og "Tor", utgjør "KV Njord" den indre beredskapen i Sør-Norge. Men "Njord" er på vei til Nord-Norge, for å fylle opp kvoten for seilingsdøgn i nordområdene.
Og det er her forklaringen på den tynne tilstedeværelsen i Sør-Norge ligger: Regjeringens satsning på nordområde gjelder også for Kystvakten, som fra før er presset:
De totalt fem indre kystvaktfartøyene i Norge har fått ordre av Sjøforsvaret om å redusere antall seilingsdøgn med mer enn 300.
Men: Det skal ikke reduseres noe i nordområdene.
Som følge av dette, ligger "Nornen" og "Tor" til kai, mens "Njord" må fylle opp timer som kystvaktfartøyene i nord ikke rekker over.
- Vi river oss i håret, sier løytnant og økonomioffiser Leif Kåre Vik i Kystvaktskvadron Sør.
Sparer ikke mye
Avdelingsdirektør Jarle Øversveen i Hovedredningssentralen Sør-Norge er ikke i tvil:
- Kystvakten er en viktig del av beredskapen til sjøs. Som søkeressurs og koordinator er de svært betydningsfulle, sier han til Nettavisen.
Sparetiltaket er med andre ord ikke spesielt populært i maritime kretser.
Skipssjef Tore Gabrielsen på "Nornen" sier til Nettavisen at flere etater er fortvilet over den manglende tilstedeværelsen - blant andre politiet og tollerne. Gabrielsen legger ikke fingrene imellom:
- Vi har ingen forståelse for dette.
Mindre frustrerende blir det ikke av at Kystvakten knapt sparer penger på landliggen: Fartøyene er nemlig leid inn, så leiekostnadene er de samme. Mannskapet er virkeløst men fortsatt på jobb, og hjelpemotorene går døgnet rundt for å lage strøm til driften av båtene.
- Det ville kostet veldig lite ekstra å ha disse fartøyene på sjøen og i beredskap, sier Gabrielsen.
Hans båt, "Nornen", har sitt operasjonsområde fra Østfold til Kristiansand, og ville vært en naturlig del av redningsarbeidet ved de to dødsulykkene i Vestfold denne uken.
- 300 døgn er mye
Informasjonssjef og kommandørkaptein Per Rostad i Sjøforsvaret medgir at det ikke ville kostet så mye å sette "Nornen" og "Tor" i drift:
- Det dreier seg om litt høyere lønnskostnader, og selvfølgelig mer drivstoff.
- Beredskapen deres i Sør-Norge er ikke høy om dagen?
- Vi gjør så godt vi kan innenfor de rammene vi har. Men det er klart; 300 døgn reduksjon er mye. Veldig mye.
- Har dere vurdert å sesongjustere satsingen på nordområdene, slik at folk i Sør-Norge kan få gleden av høyere beredskap på sjøen om sommeren?
- Det vet jeg ikke.
- Er det Kystvaktens jobb å redde liv når småbåter havner i ulykker?
- Det vet jeg ikke om jeg kan svare eksakt på. Så lenge vi er på sjøen, er det vår jobb. Men det gjelder i og for seg alle fartøyer som befinner seg i nærheten av en ulykke på sjøen.
Du kan lese Forsvarsdepartementet svar til denne saken her.
