Oslo (ANB): Den negative utviklingen for lærerne er entydig og systematisk: I treårsperioden fra 2003 til 2006 hadde de en lønnsvekst på til sammen 8,8 prosent. Det er langt svakere enn for andre kommunalt ansatte. Ufaglærte, fagarbeidere og andre kommuneansatte fikk i den samme perioden en lønnsvekst på hele 12,5 prosent.

Det fortsatte i fjor. Da måtte lærerne nøye seg med en lønnsvekst på 3,67 prosent, mens gjennomsnittet for alle yrkesgrupper sett under ett ble 5,4 prosent.

– Dette er jo langt fra en utvikling vi ønsker oss. Tvert i mot trenger vi å heve statusen og rekrutteringen til læreryrket, dersom vi skal makte å oppfylle det ambisiøse og langsiktige målet vi alle har om å heve kvaliteten i norsk skole, sier administrerende direktør Olav Ulleren i KS til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). KS er kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon.

Lønnsflopp
– Men hvorfor har det da likevel blitt slik?

– Noe er lett å forklare. For eksempel valgte Utdanningsforbundet ved lønnsoppgjøret for to år siden selv å prioritere førskolelærerne framfor lærerne forøvrig, påpeker Ulleren.

Han får følge av sin forhandlingssjef Per Kristian Sundnes, som mener en annen viktig forklaring kan være lærerorganisasjonenes uhyre negative holdning til å satse på lokale forhandlinger og lokal differensiert lønnsdannelse.

Men ingen av dem vil gå nærmere inn på spørsmålet om lærernes dårlige lønnsutvikling også kan være et resultat av at kommunene overtok forhandlingsansvaret for skolesektoren i 2003. Det skjedde under daværende undervisningsminister Kristin Clemet, til kraftige protester fra lærerorganisasjonene. De ville fortsatt ha staten som forhandlingsmotpart, slik det hadde vært til alle tider.

Tallene viser at lønnsutviklingen for lærerne stagnerte etter de såkalte skolepakkene i 2000 og 2002. «Lønnsløftet» for lærerne, som det blant annet var mye snakk om i forbindelse med den nye arbeidstidsavtalen, ble tydeligvis bare en flopp.

Lærernes tur nå?
Men verken Ulleren eller Sundnes vil si i klartekst at det i år må være lærernes tur til å bli lønnsvinnere.

De innrømmer imidlertid at kommunene har et rekrutteringsproblem og et stadig økende behov for å heve kompetansen blant sine ansatte. Det gjelder imidlertid ikke bare lærerne, men også andre fagfolk. Kommunene er i ferd med å bli en kunnskapsintensiv sektor, konstaterer de.

– Vi må kunne konkurrere om folk med høyere utdanning. Da er det et utrolig dårlig signal at vi har dårligst lønnsutvikling for disse gruppene. Ikke bare sammenlignet med private bedrifter, men også i forhold til staten, innrømmer Per Kristian Sundnes.

Den brutale virkeligheten er imidlertid at kommunene ikke har mer enn maksimalt fem prosent å tilby i år, slik regjeringen har lagt til grunn i sitt statsbudsjett:

– Får vi en lønnsutvikling som blir større enn dette, inkludert lokale tillegg, lønnsglidning og lønnsoverhenget fra i fjor, blir resultatet svakere kommuneøkonomi og dårligere velferdstjenester for folk flest, lyder budskapet fra KS-toppene. (ANB)