Advokatforeningen er bekymret for rettssikkerheten til nordmenn som kvalifiserer til fri rettshjelp.
Manglende justering av stykkpris og salærsatser gjør at flere og flere advokater nedprioriterer, eller helt velger bort saker under fri rettshjelp-ordningen.
Jobber mindre med sakene
I en henvendelse til NA24 melder foreningen at det ikke er uvanlig at advokater jobber mindre enn nødvendig med en fri rettshjelps-sak fordi statens stykkpris-ordning ikke tillater tilstrekkelig antall timer til en sak.
I tillegg bidrar manglende salærjustering (se tabell nederst i saken) at advokater rett og slett velger bort saker under fri rettshjelp.
Ved fri rettshjelp er det et system for stykkpris. For hvert enkelt saksområde får advokater betalt for et visst antall timer per sak.
- Mange advokater opplever det som en stor utfordring at timetallet i mange sakstyper er for lavt satt fra myndighetenes side i forhold til hvor mye arbeid sakene faktisk krever. Dette er særlig aktuelt på utlendingsfeltet og fører i verste fall til at advokater arbeider for lite med en sak, men som oftest til at advokater jobber mye gratis med sakene, sier generalsekretær i advokatforeningen Merete Smith til NA24.
Lønnen underregulert i ti år
Betalingen i saker med fri rettshjelp regnes ut fra salærsatsen, som per i dag er 925 kroner per time. Denne satsen reguleres årlig, men har ifølge Smith vært underregulert i forhold til lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig (se tabell nederst).
- Underreguleringen lønnsmessig gjør det mindre og mindre attraktivt for advokater å yte fri rettshjelp. De siste årene har advokater fått stadig sterkere incentiv til å velge bort saker med fri rettshjelp til fordel for saker der salæret er bestemt av markedsprisen. Dette, sammen med stykkprisreglene, bidrar til å svekke den frie rettshjelpen som samfunnsinstitusjon, sier Smith.
Rått parti
Advokatforeningen peker på enda en utfordring for rettssikkerheten til vanlige folk.
De norske reglene for merverdiavgift favoriserer selskaper som ligger i rettskonflikt med en privatperson.
- Selskapet kan nemlig trekke fra de 25 prosent av regningen som utgjøres av merverdiavgiften, mens en privatperson må betale dette. Da kan man spørre seg om hvorvidt denne ulikheten medfører at selskaper er mindre redde for å utfordre lovverket i sitt forhold til det alminnelige rettshjelpsavhengige publikum, sier Smith.
- Ikke i fare
Justisdepartementet avviser klagemålet til Advokatforeningen.
- Ordningen med fri rettshjelp er ikke i fare. Justisdepartementet jobber for tiden med en utvidelse av rettshjelpstilbudet i sivile saker, blant annet gjennom utprøving av en førstelinjetjeneste for fri rettshjelp i 40 kommuner, hvor alle privatpersoner får tilbud om inntil 1 time rettshjelp innenfor alle sivile rettsområder, med unntak for saker om egen næringsvirksomhet, sier statssekretær i Justis – og beredskapsdepartementet Astri Aas-Hansen til NA24.
- Når det gjelder nivået på advokatsalærene for juridisk rådgivning etter rettshjelpsordningen er vi godt kjent med at Advokatforeningen mener disse bør heves. Den offentlige timesatsen for advokatarbeid i rettshjelpsordningen er på 925 kroner. Vi mener at dette er et nivå som det er fullt mulig å leve godt av, tillegger Aas Hansen.
God stykkprisordning
Salæret i saker som gjelder juridisk rådgivning utenfor straffesaker beregnes normalt utfra stykkpriser, som varierer i størrelse fra sakfelt til saksfelt. Stykkprisene angis som faktorer som skal ganges med den offentlige timesatsen på 925,- kroner.
- Stykkprisordningen medfører nødvendigvis at advokatene i enkelte saker får betalt for et høyere timeforbruk enn den tid som faktisk er medgått til oppdraget, mens stykkprissatsen i andre saker ikke vil kompensere fullt ut for det faktiske timeforbruk, sier Aas Hansen.
Justisdepartementet har flere ganger presisert at advokaten forutsettes å følge opp og avslutte oppdraget på vanlig måte, uavhengig av om timeforbruket i den aktuelle sak overstiger det timeantall som stykkprisen representerer.
- Enkelte saker er imidlertid så omfattende og arbeidskrevende at stykkprissatsen ikke vil gi tilfredsstillende kompensasjon for det som må anses som rimelig og nødvendig arbeid i saken. I saker hvor det er nødvendig å arbeide mer enn dobbelt så mye som det timetallet som er forutsatt i stykkprisen kan advokaten søke om å få dekket arbeidet time for time etter den offentlige salærsats på 925,- kroner. Dersom det gis rettshjelp til å føre en sak for domstolene eller visse forvaltningsorganer honoreres advokatens nødvendige arbeid med saken time for time. Statens utgifter til advokatbistand i slike prosesser er omtrent dobbelt så store som utgiftene på rådgivningsstadiet. opplyser Aas Hansen.
Om fri rettshjelp
Privatpersoner kan i noen tilfeller få advokatutgiftene sine helt eller delvis betalt av staten. I noen typer saker kan alle få fri rettshjelp. I andre saker er det inntekt og formue som avgjør om du kommer inn under ordningen. Sjekk reglene, og spør advokaten din om råd. Les mer om fri rettshjelp her. Kilde: Advokatenehjelperdeg.no.
Mer informasjon om stykkprisregelverket finnes i egen forskrift.