Gå til sidens hovedinnhold

Målet er å få flyktningene i lønnet arbeid med skatt

Norge kan få 20.000 flyktninger og migranter i år.

NETTAVISEN MENER: Testen på norsk flyktningepolitikk er ikke bare viljen til å åpne grensene, men også evnen til å få flyktningene inn i lønnsomt arbeid til samfunnets beste.

På sosiale medier verserer en illustrasjon som angivelig viser hvordan nyankomne innvandrere har bedre trygderettigheter enn nordmenn som har arbeidet i mange tiår.

Bloggeren Gunnar Tjomlid har gjennomgått trygdereglene og påviser at det er feil at innvandrere har vesentlig annerledes rettigheter enn nordmenn.

Les bloggen: Flyktninger og pensjonsordningen - igjen

Likevel er det en reell problemstilling at innvandringen som nå kommer til Europa medfører store belastninger på velferdsordningene fordi flyktninger og migranter blir omfattet av økonomiske ordninger de ikke har vært med på å finansiere.

Dette er en stor utfordring: Bærekraftig innvandring betinger at folk som kommer til Norge blir integrert i arbeidslivet, tjener til sitt eget livsopphold, betaler skatt og trygdeavgifter og er med på å finansiere velferdstaten.

Et unntak for flyktninger sier at de kan få opptil to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G) i full grunnpensjon og særtillegg, uten å ha tjent det opp. Det tilsvarer rundt 164.000 kroner i året. Denne unntaksregelen kan også brukes av nordmenn som ikke har opptjening.

Men påstanden om at flyktninger behandles ulikt nordmenn er feil og lite romslig. Asyl til flyktninger er en kostnad vi tar på oss av humanitære årsaker. Åpner vi grensene og gir beskyttelse, så må vi også sørge for at menneskene har noe å leve av.

Grunnprinsippet i velferdsstaten er at man yter etter evne og bidrar til å bygge opp det økonomiske sikkerhetsnettet som gjelder alle. De som ikke har hatt lønnsinntekt, får en minstepensjon. Det må også gjelde flyktninger.

Men problemstillingen er mye større enn som så. Den reelle problemstillingen er at de europeiske velferdsstatene ikke har økonomisk bærekraft til at ordningene utvides ubegrenset.

Regnestykket er enkelt: Hvis vi utvider antallet som får sosiale rettigheter, blir det enten mindre på alle - eller så må de nye også bidra økonomisk til å bygge opp ordningene.

Derfor diskuterer nå stadig flere land hvordan asyl kan være midlertidig, og hvordan man hindrer at flyktninger og migranter blir varige trygdemottakere.

Det er ingen naturlov som tilsier at det alltid skal være slik at en innvandrer fra den tredje verden i sitt livsløp bidrar negativt med 4,1 millioner kroner til staten, slik erfaringen har vært til nå.

Nettavisen mener at det er et feilspor å mistenkeliggjøre flyktningers trygderettigheter. Utfordringen er å sørge for at ressurssterke mennesker fra Syria kommer i fast arbeid og betaler skatt. Det er faktisk fullt mulig.

GUNNAR STAVRUM

Hva mener du? Hvordan kan de europeiske landene sørge for at flyktninger og migranter blir integrert i økonomien?

Kommentarer til denne saken