- Voldsepisoder og trusler om vold forekommer oftere i Oslo-skolen enn før, men det er et tema mange lærere og skoleledere kvier seg for å snakke om, hevder Clemens Saers. I mai i fjor ble den erfarne læreren angrepet i klasserommet på Oslo handelsgymnasium. Rask inngripen fra en annen elev reddet livet hans, mener han selv.

Les også: Hvert år rammes 800 Oslo-lærere av vold og trusler

Tiltalt for vold og trusler

Den 18 år gamle eleven som angrep er nå tiltalt for legemsfornærmelse etter straffelovens paragraf 228, første og annet ledd.

Eleven er også tiltalt for trusler etter straffelovens paragraf 128 etter at han hadde vært hos rektor i etterkant av hendelsen. På møtet skal eleven ifølge tiltalen ha sagt: «Det er lett å finne ut hvor du bor. Hvis jeg var deg, ville jeg tatt barna ut av skolen».

Eleven skal bare ni dager tidligere ha tatt kvelertak på og truet en billettkontrollør på T-banen.

For dette er eleven tiltalt etter straffelovens paragraf 127 første og annet ledd, 128 og 350 første ledd.

Nettavisen har vært i kontakt med mannens advokat, Truls Dramer, som ikke vil kommentere tiltalen. Han opplyser at han ennå ikke har rukket å snakke med sin klient.

Saken kommer opp for Oslo tingrett i august.

Nå forteller Clemens Saers sin versjon av historien og sier han ønsker å sette søkelyset på et problem han mener feies under teppet i skolen: Hvordan enkeltelever kan ødelegge læringsmiljøet uten at skolen makter å gjøre noe.

Utsatt for vold på skolen?Kontakt Nettavisens journalist her.

Har vært sykemeldt

Lektor Clemens Saers (63) har undervist i Oslo-skolen siden 1992 og har til sammen 43 års bakgrunn som lærer. Siden i fjor har han vært sykemeldt etter voldsepisoden. Han snakker med hes, lav røst når Nettavisen møter ham. Stemmebåndene er skadet og han har smerter i strupehodet.

Dramaet utspant seg 15. mai i fjor.

Forsøkte å ta seg inn i klasserommet

- Jeg var i klasserommet med tre elever, og vi var 20 minutter ut i undervisningen da det banket hardt på døra, som var låst. Utenfor står det en gutt jeg ikke kjenner igjen og bak ham noen andre gutter som jeg drar kjensel på. Han er mørk i blikket og sier han skal ha penger noen skylder ham. De forsøker å trenge seg på, og jeg tar instinktivt opp hånden mot brystet hans og skyver hardt tilbake. Han roper «Ikke rør meg!», og så kommer angrepet.

Tok strupetak

Saers sier at gutten tok fingrene rundt strupehodet hans, klemte hardt og vred rundt. Han husker han hørte et knekkelyd før han mistet bevisstheten. I etterkant har han fått vite fra legen at det han hørte trolig var lyden av noen av halsmusklenes fester ved kragebeinet som røk. Han har siden hatt smerter nedenfor strupehodet og ned mot brystet. Han har problemer med svelget og stemmen. Legens diagnose er dysfoni. Det er påvist skjev strupe, forskjøvet luftrør og nedsatt stemmefunksjon.

Saers selv mener det var et potensielt dødelig angrep han ble utsatt for.

- Det som reddet livet mitt og som fikk gutten til å slippe taket, var at en av jentene tok en kost og slo til ham. Hadde hun ikke gjort det, ville jeg vært død, sier han.

Han som angrep var elev ved skolen og hadde fylt 18 år da episoden skjedde. Han ble i etterkant utvist.

- Gutten sier at jeg angrep ham, men fra min side var det en reflekshandling å holde opp hånda og forsøke å skyve ham tilbake, sier Saers.

Da Saers kom til seg selv satt han på en stol i klasserommet og stirret inn i de forskremte ansiktene til elevene sine.

Skolen anmeldte forholdet til politiet og 18-åringen ble utvist. Saers sier han selv måtte purre på saken hos politiet.

Frykter varige skader

Saers frykter at hans karriere som lærer er over og at skadene han har pådratt seg kan være varige. Han forsøkte etter en tid å vende tilbake til undervisningen, men måtte i midten av september 2014 gi opp. Stemmen bar ikke. Han har i etterkant også utviklet posttraumatisk stress i form av angst og flashback til hendelsen.

- Jeg savner undervisningen, men for hver dag som går minker sjansene for at jeg kommer tilbake. Det var ikke sånn jeg hadde sett for meg at karrieren skulle ende, sier han.

Saers er nederlandsk statsborger, men har bodd i Norge siden 1973. Han har vært lektor ved Persbråten videregående i Oslo og Stabekk videregående i Bærum. Han er cand. philol. fra Universitetet i Bergen med fagene religionshistorie, historie og IT og er også cand. mag. fra Universitetet i Uppsala.

Saers sier det er første gang han har vært utsatt for et angrep som dette, men at han har opplevd å bli drapstruet som lærer. Han mener voldsepisoder som dette og trusler om vold forekommer hyppigere i osloskolen enn før, men at det er et tema mange lærere og skoleledere kvier seg for å snakke om.

Elever med et problematisk adferdsmønster er i sin fulle rett til å ødelegge læringsmiljøet i en klasse. Der finnes ikke alternative ordninger for slike elever, sier Saers.

- Noe mange lærere kvier seg for

- De lærerne som skal stå imot presset når det gjelder å gi riktige karakterer - og det presset kommer både fra administrasjonen, fra elever og fra foreldre - hun eller han skal være sterk. Jeg vet at dette er noe mange lærere ergrer seg over: Kolleger som ikke tar belastningen med å sette ordens- og adferdskarakterer slik de burde. De orker ikke å ta den påkjenningen det er å møte de elevene de har sanksjonert. Men dette er urettferdig både overfor dine lærerkolleger og overfor elevene. De unge klager over forskjellsbehandling, og de har mange ganger rett. Dette blir sjelden tatt tak i fra ledelsen.

Rektor Trond Lien ved Oslo handelsgymnasium sier angrepet på læreren i mai fjor er en sak skolen har tatt på største alvor. Politiet ble også tilkalt, men den aksjonen ble avblåst da det ble klart at de det gjaldt hadde forlatt skolen.

Skolen anmeldte forholdet og eleven ble bortvist.

- Hvor ofte opplever dere voldsepisoder som dette?

- Det er første gang i min karriere jeg opplever noe slikt, sier rektoren.

- Ikke et avtakende problem

Einar Osnes, som er hovedvernombud i Utdanningsetaten i Oslo og holder kontakt med verneombudene rundt på Oslo-skolene, sier vold og trusler om vold mot lærere er et problem som ikke er avtakende. Han sier de episodene de kjenner til er de som blir rapportert inn, men at det kan være store mørketall. Generelt sier han at antallet voldsepisoder er større på grunntrinnet, men at alvorlighetsgraden jevnt over er større på høyere trinn.