Gå til sidens hovedinnhold

Nå går prisen på bensin opp

Bensinprisene øker, og det er langt til toppen.

GÅ TIL NETTAVISEN MOTOR

Rett før jul kunne bilistene fylle for bensin rundt 8-9 kroner literen flere steder i landet.

LES MER: Bensin på 8-tallet

Råoljeprisen har sunket drastisk i den siste perioden, fra 147 dollar per fat i sommer til rundt 40 dollar per fat rett før jul.

Råoljeprisen er fremdeles lav, men bensinproduktet har i den siste tiden hatt en økning.

Dette ses blant annet på de økte listeprisene på drivstoff, hvor bensinprisene øker mest:

* Hos Statoil er listeprisen for bensin blyfri 95 på 11,03 kroner for bensin, og 11,20 kroner for diesel (Den 11. desember var listeprisen hos Statoil for bensin på 10,68 kroner, og for diesel på 11,09 kroner)

* Hos Shell ligger prisen for bensin på 10,83 kroner, og 11,10 kroner for diesel (Den 11. desember var listeprisen for bensin på 10,78 kroner og for diesel på 11,19 kroner).

* Hos YX er listeprisen for bensin på 10,99 kroner, og for diesel på 11,30 kroner (Den 11. desember var listeprisen på bensin hos YX på 10,68 kroner og for diesel lå den på 11,49 kroner).

LES OGSÅ:Gi gass - spar bensin

- Bensinmarkedet styrker seg

- Bensinmarkedet er har styrket seg i forhold til råoljemarkedet, hvor prisene har steget med rundt 11 dollar per fat mer enn råoljeprisen siden nyttår, forteller oljeanalytiker i DnB NOR Markets Torbjørn Kjus til Nettavisen.

Bensinmarkedet har holdt seg stabilt i de siste fire dagene, hvor råoljeprisen har samtidig falt.

- Nå ligger råoljeprisen på 42 dollar per fat, forteller Kjus.

I Amerika har råoljeprisen falt mer, der ligger den på rundt 36 dollar per fat.

- Markedet tror på et sterkere bensinmarked nå enn for en måned sidnen: I mai-kontrakten for bensin mot råolje lå prisen nede på 1 dollar, nå ligger den på 4 dollar, sier Kjus.

En av årsakene til forventingene om et sterkere bensinmarked, er at etterspørselen etter bensin er blitt sterkere i den siste månedsstatistikken fra USA.

- Fallet i etterspørsel etter bensin er ikke lenger akselererende i USA på grunn av reduserte pumpepriser. Folk der setter ikke bort SUVene sine lenger, sier Kjus.

Det er tydelig at smertegrensen for høye drivstoffpriser er høyere for amerikanerne enn nordmenn.

- I USA gikk bilistene der helt banas da bensinen kostet rundt 4 dollar per gallon, det vil si rundt 3-4 kroner literen. Det betydde en fordobling av bensinprisene, sier Kjus.

Nå er den igjen lav på rundt 1,60 dollar per gallon, det betyr en prisreduksjon på rundt 61 prosent på pumpa.

- Derfor er reduksjonen i etterspørselen etter bensin i USA ikke så svak som for andre oljeprodukter, for folk har igjen råd til å fylle tanken, understreker Kjus.

LES OGSÅ:Sjekk hva bilen egentlig bruker

Tror på økte priser

OPEC har lenge fryktet for at etterspørselen etter bensin- og dieselproduktet skal bli for lavt i 2009, og ytterligere kutt vil øke prisene.

Dermed har de kuttet kraftig i råoljeproduksjonen. Først kuttet de med 1,5 millioner fat daglig, og rett før jul meldte de om kutt på 2,5 millioner fat daglig.

- OPEC ser nå ut til å ha kuttet for mye, og det vil ta rundt 3-4 måneder før dette vil slå inn på markedet med økte råoljepriser, forteller Kjus.

Han legger til: - Følgene av dette vil merkes i de kommende månedene. Jeg tror at i løpet av de neste tre månedene vil råoljeprisen være en del høyere enn hva den er nå. Men selv om den skulle stige fra 42 til 52 dollar per fat, vil dette utgjøre en høynet pumpepris på rundt 40-50 øre, forteller Kjus.

Med mindre det blir resesjon i land som Kina, India og Midtøsten, som fører til at oljeetterspørselen går i negativ retning også i disse landene, så vil oljeprisen ta seg opp i løpet av tre-fire måneder.

- Jeg har foreløpig tro på fortsatt etterspørselsvekst etter olje i utviklingslandene, og tror dermed at OPEC-kuttene vil virke, mener Kjus.

KJØR LOVLIG: Test deg på teoriprøven

Avgiftssystemet beskytter prisfall- og vekst

I Norge er vi beskyttet av avgiftssystemet, og derfor synker og stiger ikke pumpeprisene så drastisk selv som råoljeprisene gjør det.

- Dette gjelder egentlig for hele Europa. Jeg tror kanskje Obama vil komme til å innføre et lignende avgiftssystem i USA, men det vil ikke være populært. Spesielt i en finanskrise hvor folk har dårlig råd fra før. Men man skal ikke se bort i fra at han kommer til å gjøre dette i sin andre periode som president, når finanskrisen er over og han kan tillate seg andre prioriteringer, sier Kjus.

Det siste fra Nettavisen Motor:

- Her er den nye drosja

- Helrå dieselkjekkas

- Sagde en bil i to

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

Reklame

Denne strømavtalen har vært klart billigst i hele 2021

Kommentarer til denne saken