Nordea Markets er torsdag morgen ute med sin siste oppdatering om hvordan de ser for seg at fremtidsutsiktene for Norge og verden vil kunne komme til å bli.
For Norges del ser de for seg at sentralbanksjef Øystein Olsen vil komme til å kutte styringsrenten med hele 50 basispunkter på rentemøtet nå i desember.
Skjer dette vil Norges Bank styringsrente dermed kuttes fra dagens 2,25 prosent, et nivå den har vært på siden 13. mai, til 1,75 prosent. I tillegg spår de et nytt kutt på 0,25 prosentpoeng i mars, noe som vil senke styringsrenten til 1,5 prosent.
Spesielt mener sjeføkonom Steinar Juel og Nordeas analytikerkorps at hensynet til pengemarkedsrenten veier tung. Den siste tiden har prisen på penger steget markant i markedet, noe som gjør at bankene må betale mer.
Dyrere penger
- Uten rentekutt på (minst) 50 bp får vi imidlertid mest sannsynlig høyere markedsrenter enn det Norges Bank så for seg i oktober. Pengemarkedsrenten er nå 3,25 % men den er basert på at markedet priser inn et rentekutt på et sted mellom 25 og 50 bp på møtet i desember. Uten kutt på desembermøtet vil derfor pengemarkedsrenten mest sannsynlig starte 2012 på i overkant av 3,5 %, mens Norges Bank ventet 3,0% (gjennomsnitt 1. kvartal) i oktoberrapporten.
Dermed ser de for seg at renten skal kraftog ned, og at den skal være der lenge.
- Vi regner derfor med et rentekutt på 50 bp i desember og ytterligere 25 bp i mars. Da tror vi utsiktene er i ferd med å lysne og vi regner med at Norges Bank etter det holder renten uendret inntil slutten av 2012. Da er utsiktene såpass mye bedre at Norges Bank kan sette rentene gradvis og forsiktig opp.
Noe de også viser til at Norges Bank har signalisert.
- Ut fra de signaler som Norges Bank ga i pengepolitisk rapport fra oktober tilsier kombinasjonen av svakere vekstutsikter og høyere pengemarkedsrenter at Norges Bank vil redusere styringsrenten med 50 bp i desember og med ytterligere 25 bp i mars.
Svakere vekst, høyere ledighet
For økonomiens videre utvikling ser Nordea for seg at veksten i Fastlands-Norge vil være svakere enn tidligere anslått.
- Svakere vekst hos våre handelspartnere kombinert med mer forsiktige forbrukere tilsier også lavere vekst i Norge enn det vi anslo i august. Vi venter nå en vekst i fastlandsøkonomien på 2,1 % i 2012, mot tidligere 2,5 %. Det er lavere forbruksvekst, lavere eksportvekst og lavere vekst i investeringene i fastlandsøkonomien som trekker ned. Fortsatt høye oljepriser tilsier at oljeselskapenes investeringer er uberørte at vekstsvekkelsen i Europa. Arbeidsledigheten ventes å øke noe i løpet av 2012, til 3,6 % som gjennomsnitt for året, fra nåværende 3,3 %, sier analytikerkorpset.
Når det gjelder oljeprisen estimeres det at denne vil holde seg høy på rundt 110 dollar i snitt i år og til neste år for så å stige til 120 dollar i 2013.
For eurosonen estimeres det en en vekst i år på 1,8 prosent, en negativ vekst til neste år på -0,2 prosent og en vekst på 1,0 prosent i 2013.
Kan bli mye verre
Men dersom det blir en forverring i eurosonen vil vondt fort bli verre.
- Situasjonen kan bli betydelig verre dersom ikke EU-lederne i løpet av få uker vedtar et troverdig opplegg for kjøp av statsobligasjoner kombinert med tøffe budsjettiltak og omfattende reformer i de søreuropeiske landene.
Finansuroen vil da trolig forsterkes og utvikles til en omfattende finanskrise som kan resultere i en oppsplitting av Eurosonen. Et kraftig fall i BNP i eurosonelandene er da høyst sannsynlig.
- Et fall i BNP i Eurosonen samlet på rundt 15 % over et par år fremstår som et mulig utfall. Det vil være svært dramatisk og vil kunne gi ledighetsrater på over 20 % i Euroområdet. Norge vil rammes av et slik utfall, med et fall i BNP på i størrelsesorden 4-5 % over et par år, og arbeidsledighet på 6-8 %. Vi må tilbake til den norske bankkrisen tidlige på 1990-tallet for å finne noe lignende her i landet.
Skjer dette ser Nordea for seg at regjeringen vil komme på banen, slik de gjorde under finanskrisen.
- Norges Bank vil kutte mer, men viktigere regjeringen vil legge fram en tiltakspakke med kraftig omlegging av finanspolitikken i ekspansiv retning. Nye tiltak for å sikre bankene rimeligere innlånskostnader vil også komme på plass for eksempel i form av en ny runde med «gullkortet». Det vil begrense effekten på norsk økonomi av en eventuelt mer alvorlig krise, men langt fra hindre at den rammer oss.