NATO rykker til Egeerhavet for å bidra i kampen mot menneskesmuglere med overvåking og kartlegging.
SV, som tradisjonelt har vært motstandere av NATO, vil imidlertid ikke ta stilling til nyheten om at forsvarsalliansen skal bistå med assistanse i flyktningkrisen.
- Vi må ha mer informasjon om hva et slikt oppdrag innebærer før vi kan ta stilling til dette, sier stortingsrepresentant i Utenriks- og forsvarskomiteen, Bård Vegar Solhjell (SV), i en kommentar til Nettavisen.
Tyskland, Tyrkia og Hellas har tatt til orde for et NATO-bidrag i håndteringen av krisen. Og nå er alliansen enig om å flytte sin stående flåtestyrke i Middelhavet østover til Egeerhavet for å være med på å kartlegge smuglernettverkene som frakter migranter og flyktninger over havet.
– Vi skal bidra med viktig informasjon til tyrkisk og gresk kystvakt og til EU, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg om oppdraget som foreløpig teller tre skip.
– Dette handler ikke om å stoppe eller dytte tilbake båter, men bidra til å bekjempe menneskesmugling og kriminelle nettverk, understreker han overfor pressen.
Les også: Her er båten med 45 afghanske flyktninger i ferd med å synke
Artikkelen fortsetter under videoen:
Flytting
NATO-oppdraget skal samarbeide med EU, og detaljene skal på plass i ukene som kommer. Flyttingen av styrken starter imidlertid umiddelbart.
– Dette har skjedd fort. Så det blir arbeid fremover både på militær og politisk side med å spikre detaljene. Alt er ikke klart ennå, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.
Stoltenberg sier flere land allerede har varslet at de vil styrke bidraget. Danmark sender ned et kommandoskip i høst. Søreide nevner ingen umiddelbare planer om et nytt norsk bidrag.
Fra før har Norge sivile fartøy i Middelhavet for å bidra i EU-håndteringen av flyktningstrømmen. I NATO-sammenheng har ikke Norge fartøy i flåtestyrken i sør, men er i stedet tungt inne i den stående styrken i Østersjøen og Nord-Atlanteren.
Problem
Flere hundre tusen flyktninger og migranter har tatt den farlige sjøveien fra den tyrkiske kysten til Hellas. Til nå i år har det kommet over 70.000.
– Og det er lite som tyder på at det vil gå dramatisk ned. Og det er særlig menneskesmugling som er et enormt problem, sier Søreide.
– Et kriminelt nettverk utnytter disse menneskene. Dette er en organisert smugleroperasjon. Målrettet innsats vil gi den største humanitære effekten, sier den amerikanske forsvarsministeren Ashton Carter om hvorfor NATO vil bidra med kartleggingen.
Symbolsk samarbeid
Som alle andre aktører på havet må NATO-fartøyene bistå flyktninger og migranter de finner i havsnød i Egeerhavet. Og det er enighet om at de som plukkes opp, skal fraktes tilbake til Tyrkia.
Søreide er veldig glad for at Tyrkia og Hellas er blitt enige om et samarbeid, to land som ellers ikke klarer å samarbeide om særlig mye selv om de begge står i NATO.
– Det er kanskje noe av det som står igjen som aller viktigst i tillegg til selve avtalen, sier forsvarsministeren om det gresk-tyrkiske aspektet.
Grenseovervåking
NATO-landene er også blitt enige om å styrke overvåkingen av grensen mellom Tyrkia og Syria. Den syriske krigen har snart rast i fem år og er hovedårsaken til den store flyktningstrømmen via Tyrkia til Europa.
– Tyrkia er i frontlinjen i denne krisen, sier Stoltenberg.
– Det er viktig å handle raskt, for denne krisen påvirker oss alle. Vi må alle prøve å bidra til å finne løsninger. (©NTB)
Les også: Norge melder seg for NATO-styrke
Dette sa Stoltenberg:
- Vi har akkurat blitt enige om at NATO skal bidra med støtte til flyktninge- og migrantkrisen. Dette baserer seg på en felles henvendelse fra Tyskland, Hellas og Tyrkia.
Målet er å delta i den internasjonale innsatsen for å stoppe illegal menneskehandel og illegal migrasjon i Egeerhavet.
NATOs stående flåtestyrke, som for øyeblikket er utstasjonert i regionen under tysk kommando, vil få i oppdrag å gjennomføre kartlegging, monitorering og overvåking av de illegale overfartene på Egeerhavet i samarbeid med relevante myndigheter.