Etter omfattende motstand, og ikke minst sterk kritikk fra Datatilsynet, fikk vi i Norge innført fotobokser som måler gjennomsnittsfart – gjerne kalt SATK. Disse ble satt i aktiv bruk i fjor sommer.

Fotoboksene er svært omstridt fordi alle som passerer fotoboksene blir fotografert, selv om de ikke kjører for fort.

Argumentet for å innføre den nye typen fotobokser har vært å få ned farten på veiene, og sørge for at det ikke lenger blir masse bråbrems rett før en fotoboks – mens en fortsetter å kjøre for fort rett etter boksen.

Les også: Vil innføre mer snittmåling

Nesten ingen blir tatt
Nå viser ny statistikk at nesten ingen blir tatt i fotobokser av denne typen.

Mens Norges mest aktive fotoboks i 2009 tok bilde av 8988 bilister – så viser tallene fra Politidirektoratet at de tre strekningene med SATK i Norge til sammen har registrert 3125 fartssyndere fra nyttår til 8. september. Av disse ble rundt 750 saker henlagt av forskjellige årsaker.

Totalt ble det registrert 1.016.548 passeringer i 2009 på de tre strekningene samlet, noe som betyr at bare drøyt 0,2 prosent av de som avfotograferes blir tatt. Av dem som fikk en reaksjon, var det bare åtte som mistet lappen.

Tallene fra de aktive månedene i 2009 viser omtrent samme statistikk.

Totalt har 1.484.927 biler blitt avfotografert siden innføringen – og av disse er 4440 tatt for å kjøre for fort – mens over 1000 av sakene er henlagt.

HTML EMBED
Fotografert Kjørt for fort Henlagt Prosentandel
2009
468379 1315 300 0,2 %
2010
1016548 3125 750 0,2 %
Totalt
1484927 4440 1050 0,2 %

– Oppsiktsvekkende lave
Lederen av Stortingets transportkomité, Knut Arild Hareide (KrF), mener tallene er oppsiktsvekkende.

– Med bakgrunn i de tallene som Nettavisen nå avslører, så vil jeg kreve å få en fagrapport på dette. Jeg synes tallene er oppsiktsvekkende lave, dog i positive retning, sier Hareide til Nettavisen.

Hareide mener at denne typen hastighetsmålinger kan føre til at bilistene legger om kjøremønsteret.

– Jeg tror likevel ikke at det bare er kjøremønsteret som ligger bak disse tallene. Vi trenger en fagrapport som gjør en analyse av om systemet er godt nok, sier komitélederen.

Vil avvikle hele systemet
Nestlederen i samme komité, Bård Hoksrud (Frp), mener derimot at hele prosjektet med gjennomsnittsmålinger må stoppes.

– Jeg mener vi bør fjerne hele greia. Når en kontrollerer halvannen million biler, og det er en så forsvinnende av andel som blir tatt, blir det en selvfølge. Kostnaden er åpenbart høyere enn den effekten det gir, sier Hoksrud til Nettavisen.

Han er ikke enig med Hareide om at en evaluering nå er nødvendig.

– Vi trenger neppe noen evaluering her. Tilbakemeldingene jeg får er at det fungerer godt der det blir satt opp, men så forflytter problemene seg. Dette gjelder spesielt i forhold til forbikjøringer. I Bamle er jo målingene i en av de få områdene der det er mulig å kjøre forbi. I frykt for å bli tatt i målingene kjører folk forbi, og bråbremser etter forbikjøringen for å unngå at snittfarten blir for høy, påpeker Hoksrud.

– Det fremstår som om en famler litt i blinde i kampen mot dødsfall, og så setter en i gang tiltak som er relativt billige i forhold til å bygge ut bedre veier, og så hevder en at en har gjort trafikksikkerhetstiltak, raser Hoksrud.

Frykter utvidet bruk
Hoksrud frykter også for personvernet rundt disse fotoboksene.

– Bildene blir jo i dag slettet om det ikke viser fartsovertredelser, men vi frykter at bruken skal utvides. Kanskje bildene kan brukes for sjekk av bilbelte? Eller hva med handsfree, spør Hoksrud, og viser blant annet til hvordan bomringer har blitt brukt i skattesaker.

Hareide frykter ikke for personvernet
Knut Arild Hareide mener at kampen mot dødsulykker må anses som et større problem enn personvernet.

– De mange dødsfallene vi opplever i trafikken er urovekkende. Vi må set etter løsninger som kan få ned tallene, og så bør vi vurdere å bruke det. Jeg har en positiv grunnholdning til strekningsmålinger om det fører til økt trafikksikkerhet. Jeg ser selvsagt betenkeligheter i forhold til det også, men det er viktigere med trafikksikkerhet, sier Hareide.

– Dette er jo positivt
Statens vegvesen kjente ikke til tallene Nettavisen nå legger fram, men ser ikke på den lave andelen råkjører som noe problem, men derimot som ne positivt, og viser at streknings-ATK er et tiltak som fungerer.

Datatilsynet er svært skeptisk
Datatilsynet kjemper fortsatt en kamp mot at SATK skal forbli i Norge.

– Dette er en ny situasjon. Du blir altså mistenkt for å være en skurk i det samme du passerer fotoboks A.Vi har forståelse for at Statens Vegvesen vil forhindre trafikkulykker, men da må man ta de som faktisk kjører for fort – ikke alle oss andre, argumenterer seniorrådgiver Gunnel Helmers i Datatilsynet til Nordlys.