Gå til sidens hovedinnhold

Nobelprisvinneren er klar

Nobelkomiteen fant mandag fram til årets kandidat til Nobels fredspris, men navnet vil være en godt bevart hemmelighet fram til fredag 10. oktober. Pave Johannes Paul II er en av favorittene.

- Jeg kan bekrefte at Nobelkomiteen på dagens møte har bestemt hvem som skal tildeles årets pris, og navnet kunngjøres 10. oktober kl. 11.00, er den korte kommentaren komiteens sekretær, professor Geir Lundestad, har til NTB.

165 kandidater
Det var i år 165 kandidater – 140 enkeltpersoner og 25 organisasjoner, så komiteens fem medlemmer har hatt et rikt utvalg å velge blant. En av dem som peker seg ut er pave Johannes Paul II.

– Det er i år ingen soleklare kandidater, men pave Johannes Paul er likevel min favoritt, sier direktør Stein Tønnesson ved Fredsforskningsinstituttet PRIO til NTB.

Han understreker at paven tidligere i år tok et klart standpunkt mot Irak-krigen og bidro til å hindre at krigen ble et korstog mot islam.

Men Tønnesson mener også at paven har bidratt aktivt til samarbeid mellom ulike religioner og kirkesamfunn. Og skal paven få denne æresbevisningen, må det skje nå, fordi helsen svikter den aldrende prelaten.

Påvirker pavevalget?
– Da paven besøkte Jerusalem i år 2000, benyttet han også anledningen til å besøke en moské, noe som bidro til økt forståelse og forsoning på tvers av trossamfunnene, sier Tønnesson.

Han legger til at en pris til Johannes Paul muligens kan påvirke neste pavevalg, selv om ingen kan nekte for at den nåværende paven er meget ortodoks og står for et konservativt kirkesyn.

Ingen pave har tidligere fått Nobels fredspris, men ingen pave har heller aldri arbeidet så aktivt utad for å fremme forståelse mellom ulike religiøse oppfatninger. Pavens reisevirksomhet har vært omfattende, og ingen pave har møtt så mange mennesker som nettopp Johannes Paul II.

Karzai eller Havel?
Paven er både religiøs og verdslig leder, og blant andre politiske ledere som er nominert til årets fredspris finner vi Afghanistans president Hamid Karzai og den tidligere tsjekkiske president Václav Havel.

Verken USAs president George W. Bush eller den britiske statsminister Tony Blair vil nå opp, men begge skal være nominert. Det er også Brasils nyvalgte president Luiz Inacio Lula de Silva.

– President Lula står for sosial utjevning i et land og på et kontinent der de sosiale skjevheter er svært så iøynefallende. En pris til Lula vil være en støtte til reformer som tar sikte på å få bort de verste urettferdighetene i Latin-Amerika, sier Tønnesson, som mener Lula har satt Brasil på verdenskartet.

President Lula kan få utviklingslandene til å samarbeide, og han har ikke opptrådt som noen nikkedukke for USA. Ved å gi årets fredspris til Lula kan Nobelkomiteen støtte opp om en sosial utjevningskamp, som Brasils ferske president har tatt til orde for.

Aktivister
I rekken av statsoverhoder og fremtredende politikere er det også flere fremtredende opposisjonelle og menneskerettsforkjempere på årets liste over nominasjoner.

Blant menneskerettsaktivistene er russeren Sergeij Kovaljov, og den fengslede iraneren Hashem Aghajari. Den kinesiske opposisjonelle Wei Jingsheng og lederen for Falungong-bevegelsen, Li Hongzhi, er også blant de nominerte.

Prisbeløpet er i år det samme som i fjor: 10 millioner svenske kroner, som sammen med diplom og medalje vil bli utdelt under en storstilt seremoni i Oslo Rådhus 10. desember.

Men den store interessen er knyttet til 10. oktober når Nobelkomiteens leder Ole Danbolt Mjøs kunngjør navnet på årets prisvinner. De øvrige fire medlemmer av den ærverdige komiteen, er Berge Furre, Kaci Kullmann Five, Sissel Rønbeck og Inger Marie Ytterhorn.

Reklame

Nå kan du teste HBO Nordic, Viaplay og Paramount+ gratis