Gå til sidens hovedinnhold

Norge er krigsforbryternes paradis

Norge er et fristed for krigsforbrytere. Nå slår Balkan-ekspert alarm.

Internasjonale krigsforbrytere søker tilflukt i Norge. Vi har nemlig ikke har et lovverk som kan dømme de som har begått krigsforbrytelser i andre land. Nå slår professor Svein Mønnesland ved Universitetet i Oslo alarm.

– Etter andre verdenskrig fant naziforbrytere tilflukt i Latin-Amerika. Vi har alltid fordømt at disse landene ble fristed for krigsforbrytere. Nå er Norge i ferd med å bli et liknende land. Vi har en politisk forpliktelse å sørge for at Norge ikke blir et skjulested for krigsforbrytere, sier Mønnesland til Apollon.

- Hundre krigsforbrytere i Norge
Kripos bekrefter overfor Apollon at de har en liste på vel 70 mistenkte personer bosatt i Norge som kan ha begått krigsforbrytelser, folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten. Assisterende generalsekretær Gunnar M. Karlsen i Den norske Helsingforskomité mener det fins så mange som hundre.

De mistenkte kommer blant annet fra Balkan, Irak, Afghanistan og enkelte afrikanske land. Mange av dem kom selv med opplysningene i asylsøkerintervjuet. De erkjente da alt fra enkeltstående legemsbeskadigelse, tortur og voldtekt til delaktighet i omfattende massakrer med flere hundre døde.

Forskere ved Institutt for offentlig rett på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo sier at Norge sannsynligvis fra neste år får en ny straffelov som også omhandler krigsforbrytere.

- Henrettet 200 krigsfanger
Den tidligere paramilitære lederen Damir Sireta ble arrestert i Norge etter at en internasjonal arrestordre ble utstedt. Han er mistenkt for å ha vært involvert i henrettelsen av 200 kroatiske krigsfanger i november 1991 ved en grisegård utenfor den kroatiske byen Vukovar.

15 andre paramilitære har nylig blitt dømt av den serbiske krigsdomstolen for deres rolle i massedrapet og fikk opptil 20 års fengsel.

Serbisk opprør i Kroatia
Massakren ved Vukovar skjedde etter at Kroatia erklærte selvstendighet fra det tidligere Jugoslavia i 1991. Erklæringen utløste et opprør blant landets etniske serbere, som med støtte fra Beograd, tok kontroll over en tredjedel av republikken.

De fleste som ble tatt til fange i Vukovar, ble til slutt løslatt, men rundt 200 ble tatt fra et sykehus og skutt ved grisefarmen.

Sireta ble etterlyst for krigsforbrytelser via Interpol i 2003. Han hadde da bodd i Norge i flere år allerede. Først i november fjor høst ble han arrestert av norsk politi.

Blir Sireta utlevert til Serbia, risikerer han 20 års fengsel. Norge kan allikevel komme til å nekte å utlevere Sireta, som de har gjort med andre mistenkte krigsforbrytere tidligere.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien