Deltakerne i verdens første Frøken landminekonkurranse i Angola har én ting til felles. De har alle tråkket på en av de utallige landminene som er spredd utover det krigsherjede landet.
Onsdag kveld avholdes konkurransen «Miss Landmine Angola 2008» hvor 18 deltakere stiller fra hver sin provins.
Det er den norske kunstneren Morten Traavik som er initiativtaker og arrangør, og han har fått økonomisk støtte av Norsk kulturråd.
- Dette er en missekonkurranse for landmineskadde kvinner i Angola. Ideen fikk jeg da jeg besøkte Angola i 2003. Da var det kun ett år siden borgerkrigen var slutt og det var store deler av landet som man ikke kunne besøke fordi det var minelagt, sier Traavik til Nettavisen.
Gjenreise stoltheten
Hensikten med arrangementet er å gjenreise stoltheten til landets mange kvinnelige landmineofre, samt å sette søkelys på det enorme problemet med landminer som ble uplassert under den 27 år lange borgerkrigen.
- Jeg er svært glad for å kunne delta. Jeg tror at dette vil bidra til at samfunnet vil være mer årvåken overfor handikappede mennesker, sier Paulina Vadi (25), som deltar i konkurransen, til CNN.
Paulina gikk i fjerde klasse da hun tråkket på en landmine mens hun sanket mat i en åker.
Protese i førstepremie
Alle deltakerne i årets konkurranse vil få hjelp til å komme tilbake til skolebenken eller skaffe seg jobb. Vinneren får en protese.
- Det er et kjempeproblem at det verken finnes nok eller tilpassede proteser til å dekke behovet, så derfor fokusere vi på at hovedpremien er en tilpasset protese. Dette er ikke et pengeproblem, men først og fremst et planleggingsproblem som skyldes dårlig kommunikasjon mellom organisasjoner, sier Traavik.
Det vil bli kåret to vinnere under onsdagens konkurranse. Den ene skal kåres av et panel bestående av representanter fra myndighetene og utenlandske ambassader, mens den andre blir kåret gjennom en Internett-avstemning.
Mye motstand
Traavik sier at han har møtt mye motstand fra internasjonale organisasjoner som mener at konkurransen er for kontroversiell.
- Det er jo ikke bare, bare å arrangere en konkurranse i et land som har en ødelagt infrastruktur. I tillegg har jeg møtt mye motstand fra internasjonale organisasjoner, men heldigvis var myndigheten positive, sier Traavik.