Samfunnsrefser Elin Ørjasæter skrev i en kronikk i Svenska Dagbladet onsdag at svenskene ikke forstår sin egen innvandring.
Du kan lese hele kronikken her.
Det ga støtet til mange reaksjoner på sosiale medier og gjorde at «Studio Ett» inviterte henne til debatt om innvandring.
Ved 22-tiden kan hun endelg summe seg - og oppsummere dagen:
- På sosiale medier går det varmt, det er helt vilt, kommenterer hun.
- Kanskje dette er starten?
- Hvordan har svenske medier respondert på kronikken?
- Eneste pressereaksjon er hovedoppslaget i «Studio1». Men mine svenske kontakter uttrykker glede over at kronikken ble tatt inn. Kanskje dette er starten, sier Ørjasæter.
Hun viser til at norske røster som har vært mindre kritiske enn henne, har blitt refusert - og mener hun har hatt hell med timingen:
- De refuserte Clemet, Strømmen, Raknes - fordi de syntes de kom med for mye sprengstoff. Så hvorfor skulle de publisere meg? Men det ble jeg glad for.
Mange mail
Helomvendingen forklarer Ørjasæter slik:
- Jeg tror det betyr at svensk presse nå går i seg selv, så timingen her er god. Ingen tvil om det.
Hun forteller at mailboksen bobler over av mail fra «vanlige folk».
- De skriver blant annet «Tusen takk, dette trodde vi ikke vi skulle få lese i en svensk avis».
- Tenk, de har manglet et forum å diskutere innvandring normalt. Klart svenskene har savnet det, sier hun.
Både svenske politikere og media er beskyldt for å vike unna innvandringsdebatten - og å sky Sverigedemokraterna (SD), som fikk hele 12,9 prosent oppslutning i riksdagsvalget i høst.
- Konspiratorisk
Nå venter Ørjasæter at ballen kommer til å rulle videre:
- Svenska Dagbladet kommer til å følge opp dette i dagene fremover, allerede nå er det en på trykk som mener jeg tar helt feil, at jeg er konspiratorisk. Kanskje dette er starten på en ny vår? Det er gøy å være med på dette, sier hun begeistret.
- Hva har reaksjonene vært fra norsk hold?
- Jeg har fått mail fra norske forskere om at «vi er klare». Men i ettertid har jeg tenkt at det kanskje heller er svensk presse som trenger hjelp, sier hun ettertenksomt.
- Stuer bort statistikken
Hovedproblemet vedrørende svensk forskning om innvandring, mener Ørjasæter er at den offentliggjøres gjerne på engelsk, i et smalt tidsskrift.
- Forskere har påpekt at jeg tar feil på enkelte punkt, men problemet er at forskningen er så vanskelig tilgjengelig. Som nordmann er jeg stolt over Brochmann-rapporten. Vi har hatt tillit til at folk ikke har vondt av å vite at integreringen ikke går bra. På mange områder gjør den ikke det, sier hun.
- Svenskene forstår ikke norsk
- Hvordan mener du svenske og norske debatter er ulike?
- Vel - svenskene forstår ikke norsk, så jeg ble bedt om å bruke svenske ord til norsk tonefall - og svorsk er jeg forferdelig dårlig på, ler hun.
Og så:
- Man får snakke mye lengre, det gjelder også motparten. De er mye mer omstendelige. Ingen avbrytelser.
- Ingen rasismeanklager
- Har du opplevd noe ubehag gjennom dagen?
- Nei, vet du hva, jeg møtte ingen rasisme-anklager, slik jeg kanskje hadde forventet. Nei - det skal svenskene ha! Jeg opplevd mer ubehag etter å ha uttalt med om Petter Northug enn om svensk innvandring, sier hun.
- Vi bør hjelpe dem
Førstelektoren ved Markedshøyskolen skriver i kronikken at:
«Det er helt forståelig, for de mangler helt sentrale data. Vi bør hjelpe dem.»
Ørjasæter går i rette med både statsråder og opposisjonspolitikere.
«De hevdet i den svenske valgkampen at «innvandring är lönsamt». Hvordan hadde de kommet frem til det?Lesing av sammenlignende forskning om innvandring gir det deprimerende svaret: Svenske politikere aner ikke hva de snakker om. Svenske forskere leverer nemlig ikke relevante data,» skriver hun.
Du kan lese hele kronikken her.
- Ikke mulig
Ørjasæter referer til de norske forskerne Lars Østby og Silje V. Pettersen som sier at:
«Svenske myndigheter og Statistiska centralbyrån publiserer nødig opplysninger om utenlandsfødtes arbeids- og utdanningsdeltagelse, fordelt på opprinnelsesland.»
- Svenskene baserer sine data på flytting, ikke på opprinnelse. Deres data handler om «utenlandsfødte», slik at barn født i utlandet av svenske foreldre kommer med i innvandrerbefolkningen, mener hun.
- Ingen grunn til uro
Ørjasæter viser til det paradoksale at danske og norske forskere er bekymret for velferdsstatens finansiering i lys av innvandringen, mens svenskene tar det helt med ro:
«Ser vi på dessa resultat, finnes ingen anledning til oro för finansieringen av välfärdsstatens kostnader med nuvarande innvandring och integration.»
- Svenske forskere er ikke bare ubekymret, de er bombastisk ubekymret på sviktende tallgrunnlag, skriver hun.
- SD er de eneste
Kun ett parti skiller seg ut og snakker om innvandring som ulønnsom:
«Alle politiske partier, unntatt Sverigedemokraterna, hevder at innvandringen er «lønnsom». Det kan den umulig være, heller ikke i Sverige, men det er ideologisk riktig å hevde det.»