- Staten hjelper nordmenn som gjør dumme ting, enten det er i utlandet eller hjemme. Men er det riktig at disse personene uansett skal slippe unna regningen for hva det koster å hjelpe dem? spør Trine Skei Grande.

- Bør kunne få konsekvenser
Venstres første nestleder ønsker en debatt om spørsmålet og trekker fram kidnappingssaken i Afghanistan, nordmennene som sitter fengslet i Kongo og hjemlige ekstremsportutøvere som basehopperne i Kjerag som aktuelle eksempler.

På NRK Dagsrevyen mandag sa Skei Grande at det bør kunne få konsekvenser dersom du bryter loven eller klare reiseråd og at myndighetene bør kunne sende hele eller deler av regningen til de som har tatt valgene.

Stiller spørsmål ved sikkerhetsopplegget
Skei Grande mener det likevel er forskjell på for eksempel Jarle Trås sologang til verdens høyeste fjell uten oksygen og Pål Refsdals reportasjetur til det Taliban-kontrollerte Afganistan.

- Det skal være en større toleranse for det som skjer i ytringsfrihetens navn, men også der må det gå an å vurdere om journalister og oppdragsgivere har ivaretatt sikkerheten godt nok, sier Skei Grande til Nettavisen.

Da Pål Refsdal 6. november ringte den norske ambassaden i Kabul og fortalte at han var kidnappet, utløste det en intens aktivitet fra norske myndigheters side. 70 personer jobbet i flere dager for å få til en lykkelig løsning på kidnappingsdramaet. Det ble satt krisestab både i ambassaden i Kabul og hos UD i Norge.

UD vil ta en diskusjon
UD har varslet at de på bakgrunn av flere saker vil ta en diskusjon om når nordmenn eventuelt skal presenteres for et erstatningskrav. Utenriksdepartementet avviser at Pål Refsdal vil få noen regning.

- Vi legger ikke opp til å kreve tilbakebetaling fra Refsdal, uttalte kommunikasjonssjef BJørn Jahnsen til NRK mandag. Han opplyser at det i hovedsak kan være aktuelt å kreve erstatning når norske myndigheter må hente inn ressurser utenfra, for eksempel leie inn et helikopter.

- Ser på de prinisipielle sidene
Til Nettavisen svarer UD tirsdag at Refsdal selv betalte for flybiletten hjem og at utenrikstjenesten ikke har betalt for eksterne tjenester i denne saken. Det bekreftes at UD ikke akter å sende Refsdal noen regning.

- Samtidig går vi gjennom de prinsipielle sidene ved denne typen innsats, for å ha enda klarere retningslinjer med hensyn til hvem som skal dekke hva, i slike og liknende tilfeller i fremtiden, heter det i svaret fra UD.

- Forskjell på eventyrere og journalister
Pål Refsdals oppdragsgiver, Kjetil Johnsen i Novemberfilm, sa på pressekonferansen i Arendal mandag at de ikke forventer noe pengekrav fra UDs side.

- Det må være en forskjell på en egotrip og på journalister som vil ut i verden for å finne sannheten, uttalte Johnsen.

- Var kanskje naiv
Pål Refsdal innrømmer at han trosset UDs reiseråd, men sier det var den eneste måten han kunne oppsøke Taliban for å lage den dokumentarfilmen han ønsket.

- Jeg tror ikke jeg var for vågal, men jeg var kanskje naiv når jeg stolte på underkommandanten og trodde han ville holde ord om å ta vare på oss, uttalte Refsdal mandag.

Her er noen sakene som har utløst debatt om norske myndigheter bør fremme erstatningskrav ved større redningsaksjoner i inn- og utland:

Mai 2008: Tre norske kvinner på 17, 19 og 21 år arresteres på flyplassen i Cochabamba i Bolivia og siktes for forsøk på kokainsmugling. Politiet beslaglegger kofferter med til sammen 22,5 kilo kokain.

LES OGSÅ: - Jentene føler seg lurt

Mai 2009: Fjellklatreren Jarle Trå forsøkte å nå toppen av verdens høyeste fjell, Mount Everest alene, uten bruk av oksygen på flaske.

LES OGSÅ: - Vi satt i teltet og gråt

Mai 2009: Tjostolv Moland og Joshua French pågreps i Kongo og siktes for drap og spionasje.

LES OGSÅ: - To nordmenn mistenkt for drap

LES OGSÅ: UD kan ikke redegjøre for Kongo-utgifter