Den amerikanske musikkindustrien, representert ved bransjeorganisasjonen RIAA, vant i oktober i fjor sin første betydelige seier i det amerikanske rettssystemet da en føderal jury bestemte at alenemoren Jammie Thomas måtte betale 222.000 dollar for å ha hatt 24 sanger liggende i en delt mappe på i fildelingsprogrammet Kazaa.

Men nå har dommeren i saken, Michael Davis, endelig bestemt seg for at denne dommen må settes til side fordi han ga juryen klare instruksjoner om hvordan loven skulle tolkes, og denne tolkningen anser han nå som feilaktig, melder Wired.

Diskusjon om hvor grensen går
Bakgrunnen for diskusjonen er semantikk i forbindelse med lovteksten. Spørsmålet er om en kan anse det å gjøre filer tilgjengelig for andre er et brudd på opphavsretten, selv om en ikke kan bevise at noen faktisk har lastet ned noen filer.

Dommeren sa i sin instruksjon til juryen at det var brudd på opphavsretten selv om ingen hadde lastet ned noe.

- Juryinstruksjon nummer 15 var feilaktig, og den feilen var betydelig partisk i forhold til Thomas’ rettigheter. Basert på rettens feil i instruksjonene til juryen, gis Thomas en ny rettssak, sa dommeren i sin avgjørelse.

Hevder å ha bevist overføring
RIAA på sin side er naturligvis svært uenig i denne avgjørelsen. De mener at brudd på opphavsretten er en selvfølge på et fildelingsnettverk, og at det ikke burde være nødvendig for dem å bevise en faktisk overføring – rett og slett fordi det trolig er teknisk umulig.

Endringen i lovtolkningen er derimot ikke spikeren i kista for musikkindustrien. RIAA mener å kunne bevise at hun har lastet ned 1000 sanger fra Kazaa, og de 24 sangene hun ble saksøkt for var 24 eksemplarer som etterforskere faktisk hadde lastet ned fra henne.

Spørsmålet som nå kommer opp er om nedlastingen av disse 24 sangene er bevis på ulovlig distribusjon. Flere organisasjoner mener at det ikke kan være bevis for ulovlig distribusjon, fordi etterforskerne faktisk hadde rettighetshavernes tillatelse til å laste ned filene, og dermed har ikke Thomas gjort noe galt.

- Erstatningen var for høy
Samtidig som dommeren satt dommen til side, ga han også juryen sterk kritikk for å ilegge en erstatning som var svært uproporsjonal i forhold til selve forseelsen.

- Thomas har angivelig krenket opphavsretten på 24 sanger, som tilsvarer omtrent tre CD-er, som til sammen koster mindre enn 54 dollar, og likevel så ble erstatningen satt til 222.000 dollar – mer enn 500 ganger det det koster å kjøpe 24 separate CD-er, og mer enn 4000 ganger kostnaden for tre CD-er, sier han.

Thomas’ advokater har tidligere vært hevdet at dommen burde settes til side utelukkende fordi erstatningen trolig er grunnlovsstridig fordi erstatningen er så betydelig mye større enn tapene det kan spores til.

Lovstridige beviser?
Ifølge Wired er det nå derimot en helt annen ting som fort kan få fokus i denne saken: Bevisinnhentingen i denne saken kan i seg selv ha vært et lovbrudd, fordi etterforskerne til RIAA ikke har hatt en privatetterforskerlisens, som de er pålagt å ha i flere stater.