Gå til sidens hovedinnhold

Politiet hadde Munch-hjelper

Politiet fikk hjelp av noen i det kriminelle miljøet til å få tilbake «Skrik» og «Madonna», slår Høyesterett fast. Men navnet blir holdt hemmelig.

Tirsdag avgjorde Høyesteretts kjæremålsutvalg endelig at forsvarerne og de tiltalte i Munch-saken ikke får se dokumentene om tilbakeleveringen av «Skrik» og «Madonna».

De kom dermed til samme konklusjon som i kjennelsen fra lagmannsretten 15. februar.

Dermed vil trolig den fulle og hele sannheten om hvordan Munch-bildene kom tilbake trolig aldri komme fram.

Navngir Munch-hjelper
Ifølge kjennelsen fra Høyesterett inneholder de mye omtalte dokumentene opplysninger om at noen hjalp politiet med å få bildene tilbake.

«De dokumenter som begjæres holdt utenfor de siktedes og forsvarernes innsyn, gir opplysninger om at noen fra dette miljøet overfor politiet har sagt seg villig til å medvirke til at maleriene ble tilbakelevert, og opplysninger om hvorledes dette deretter ble gjennomført. Dokumentene gir opplysninger om navnet på vedkommende» står det også.

Kjæremålsutvalget slår fast at utover det, så inneholder de ikke opplysninger om forhold som kan tenkes å ha interesse for den som ønsker å vite mer, verken om personer som er knyttet til saken eller det nærmere hendelsesforløp rundt maleriet, fra de ble fjernet fra Munch-museet og de kom til rette, heter det i kjennelsen.

- Fornøyd
- Jeg forholder meg til slutningen og er godt fornøyd med det. Vi har fått medhold i det vi har bedt om, sier aktor i Munch-saken Elisabeth J. Ramstad til Nettavisen.

Hun sier hun bare har rukket å skumlede slutningen.

Hun ble deretter spurt fra pressen om hun trodde dette var et endelig punktum?

- Det både håper og regner jeg med, sier hun.

Fare for liv og helse
I sin begrunnelse for avgjørelsen om å nekte dokumentinnsyn viser Høyesteretts kjæremålsutvalg til både tingretten og lagmannsrettens uttalelser omkring om det kan være fare for for en alvorlig forbrytelse mot noens liv, helse eller frihet.

«Jo mer alvorlig forbrytelse det er snakk om, desto mindre krav må det stilles til sannsynligheten for at noen vil bli utsatt for forbyrtelsen. Ranet av Munch-museet var brutalt, det var truet med våpen, og det og verdien på bildener er anslått til 750 millioner kroner. Flere av de tiltalte i saken tilhører et miljø som ofte bærer våpen og som har som del av sin væremåte å bruke vold og spre frykt. De tiltalte og miljøet de tilhører har ved flere anledninger vist at de har vilje til og muligheten for å begå alvorlige forbrytelser» heter det blant annet.

På bakgrunn av dette mener kjæremålsutvalget at det kan være fare for noens liv, helse og frihet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg har osgå vurdert om dokumentene vil ha en innvirkning på noen av de tiltaltes rolle i saken og eventeull straffeutmåling. Utvalget mener at det ikke vil ha noen vesentlig betydning.

«Utvalget har vanskelig for å se at opplysningene kan bidra til at det ved en eventuell straffeutmåling kan vli idømt en lavere straff», står det i kjennelsen.

- Viktig i saken
I forrige uke startet ankesaken etter Munch-ranet på Munch-museet i Tøyen i Borgarting lagmannsrett. Fem personer står tiltalt for ulike roller under ranet, en person er tiltalt for heleri av maleriene.

Munch-maleriene «Skrik» og «Madonna» ble stjålet 22. august 2004. Etter over to år borte kom de til rette i august i fjor. Politiet la deretter lokk på hvordan maleriene kom til rette.

Nettavisen har tidligere skrevet hvordan kriminelle er tilgodesett i en avtale i tilknytning til tilbakeleveringen.

Advokat Morten Furuholmen og advokat Sverre Næss, samt to av de øvrige tiltaltes forsvarer har siden Munch-bildene kom til rette bedt om å få innsyn i dokumentene som omhandler tilbakeleveringen av bildene.

Bakgrunnen var at de hevder dokumentene kan ha betydning i forhold til å bevise hvilken rolle deres egne klienter har hatt i saken i forhold til hvilken rolle politiet tillegger dem.

Aktor i saken Elisabeth J. Ramstad, har tidligere uttalt at påtalemyndigheten kunne komme til å trekke Munch-saken og la de tiltalte gå fri dersom det ble gitt medhold i at forsvarerne skulle få innsyn.

Runddans i retten
Politiet nektet forsvarerne innsyn, og forsvarerne gikk dermed til retten. Der startet en runddans som nå endelig har fått en ende.

Oslo tingrett ga forsvarerne medhold i at de skulle få innsyn i dokumentene. Påtalemyndigheten ved politiadvokat Morten Hojem Ervik påkjærte saken til lagmannsretten. Også her fikk forsvarerne et ja til Munch-innsyn. Saken gikk videre til Høyesterett, som konkluderte med at dokumentene var av betydning i forhold til forvarenes klienter i den kommende rettssaken, og ga forsvarerne medhold i at de skulle få innsyn i de nevnte dokumentene.

Men påtalemyndigheten ga seg ikke. Ved å bruke en annen lov, paragraf 242 i straffeloven,. Med bakgrunn i faren for at innsyn kunne sette liv og helse til politiets informanter i fare, tok de saken til retten på ny.

Oslo tingrett mente fortsatt at forsvarerne skulle få innsyn.

Men i Borgarting lagmannsrett fikk påtalemyndigheten medhold for første gang. Lagmannsretten slo fast at det var en reell fare for liv og helse dersom opplysningen rundt tilbakeleveringen av bildene ble kjent for allmennheten.

Lagmannsretten ga også politifolk som var involvert i tilbakeleveringen av bildene fritak fra vitneplikten i retten.

Reklame

Kurs: Dette må du vite om bobler