Gå til sidens hovedinnhold

Prostituerte «Anna»: - Jeg betaler skatt

Prostituerte «Anna» (24) skatter av sexsalget sitt, men Justisdepartementet hørte ikke hennes protester mot kriminalisering av sexkjøp.

- Jeg oppgir det jeg tjener som prostituert og betaler skatt fordi jeg vil tjene opp pensjonspoeng. Dessuten trenger jeg en inntekt så jeg kan gå i banken som andre folk og få lån. Du får ikke låne penger om du sier at du er callgirl med svart inntekt. Jeg forsøker å være en ærlig person - i den grad jeg kan være det, sier «Anna».

«Anna» fremstår som en hvilken som helst ung kvinne, men hun selger sex fra vestkantleiligheten vi møter henne i. Hun har engasjert seg mot at sexkjøp skal forbys ved å la seg intervjue, skrive til aviser, sende brev til politikere og til Justisdepartementet i forbindelse med at lovforslaget var ute på høring. Sist fredag la justisminister Knut Storberget fram forslaget om å straffe sexkjøp med fengsel. I mellomtiden har kvinnen, som i Odelstingsproposisjon 48 heter «Anna 23», rukket å fylle 24 år.

- Egentlig er jeg en vanlig norsk jente. Jeg er nabojenta og studenten. Jeg er oppegående og selvstendig, erklærer hun.

Les høringsuttalelsen hennes her

- Betaler regninger
«Anna» avviser at rusmisbruk, eller seksuelt misbruk i oppveksten, er grunnen til at hun prostituerer seg. Første gangen hun gjorde det var hun nesten fylt 18.

- Det var noe jeg ville prøve. Jeg ønsket meg penger og hadde behov for penger. Jeg traff mannen på nettet og det var jeg som foreslo at han skulle betale. Jeg var fullstendig klar over hva jeg gjorde, sier hun.

Seks år senere er hun student, har vanlig jobb og selger sex. Pengene hun tjener går til å betale regninger til sånt som huslån og bil. Pluss en og annen bytur sammen med venner. Hun sier at inntekten ikke er kolossal, at lønna blir en vanlig norsk snittlønn.

«Mennesker må jo uansett ta på seg roller når de jobber, så jeg syns ikke det er så spesielt.»

- Hvorfor er akkurat du en av de få som velger å selge sex?

- Det er først for et års tid siden at jeg begynte å jobbe regelmessige med det her. Før var det mye mer sporadisk. Jeg tror det er fordi jeg har et åpent syn på sex og ser på det som en naturlig del av mennesket. Men jeg skiller mellom jobb og privatliv. Det jeg gjør her er en ting. Meg selv er noe annet. Jeg tar ikke med meg jobben hjem. Men mennesker må jo uansett ta på seg roller når de jobber, så jeg syns ikke det er så spesielt, sier hun.

- Risiko og frykt
Leiligheten «Anna» selger sex fra deler hun med en annen norsk, prostituert kvinne. De styrer alt sammen selv. Eieren av leiligheten aner ikke hva leietakeren driver med, men er etter norsk lov en hallik som har inntekter av andres sexsalg. Prostituerte kan bare selge sex lovlig fra leiligheter de selv eier. Nå kommer snart kriminaliseringen av sexkjøp, noe «Anna» ikke ser lyst på.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

- Hverdagen for meg og andre prostituerte blir verre enn den er. Den vil bestå av mer risiko og mer frykt. I dag kan jeg ringe politiet om noe skjer. Politi og helsevesen er der for å hjelpe meg. Jeg vil for all del ikke havne i politiets søkelys, men når kunden blir kriminell så blir vi også dratt med i dragsuget, sier hun.

«Vi har også rett til et trygt liv. Og vi har rett til å få være i fred.»

- Er det virkelig uproblematisk å overvåke personer som ikke gjør noe kriminelt? Politiet kan nemlig ikke ta kundene uavhengig av oss. Personvernet vårt er truet av denne loven. Vi har også rett til et trygt liv. Og vi har rett til å få være i fred. I stedet blir vi fullstendig overkjørt. Menneskehandel og prostitusjon er to forskjellige ting. Du ikke bare ta de to elementene og røre det sammen i en gryte. Nå trumfer politikerne igjennom et forbud uten å ta hensyn til hva prostituerte mener. Jeg syns det er en stor urett de begår mot meg og mine gjester, sier «Anna».

Hun tar til orde mot demoniseringen av dem som kjøper sex.

- De er som deg. Eller som mennene utenfor her på gata. Det er ikke fæle menn, men vennlige og oppegående menn. Det bildet som tegnes av dem i offentligheten er et vrangbilde.

- Hvorfor kjøper de sex?

- Noen har lavt selvbilde og vanskeligheter med å treffe jenter, slik at det å treffe meg blir den eneste måten de får sex på. Jeg syns det er hyggelig å gi dem det, det er nesten som omsorgsarbeid. Jeg har også en kunde i rullestol, samt en som er blind. Det er også noen som søker spenningen det gir å kjøpe sex, mens andre menn forklarer det med at de har et dårlig samliv, sier hun.

- Gode nok lover
«Anna» sier at hun kan tape økonomisk på de foreslåtte forbudet, men at det ikke er derfor hun engasjerer seg mot lovforslaget.

- Jeg vil rett og slett ikke leve i frykt. Og kundene mine, som er helt vanlige, norske menn, burde også slippe å leve med frykt. Jeg tror ikke politikerne forstår alvoret i det de gjør nå. Og lovforbudet vil i størst grad ramme de som har det verst allerede. Bakmenn vil få et mye større spillerom, sier hun.

«Anna» mener dagens lover holder til løse problemer med hallikvirksomhet, menneskehandel og pågående prostituerte på Karl Johan.

- Vi har gode nok lover allerede. Jeg syns ikke at politikere kan vedta en renovasjonslov bare for å fjerne noe de ikke liker. Jeg har lyst til å dele kroppen min med andre og selge sex. Hva har politikerne med det å gjøre? spør hun.

- Har du fortsatt noe håp om at loven ikke går igjennom på Stortinget?

- Ja, for vi lever jo i et demokrati. Og jeg håper fortsatt at dette demokratiet tar til fornuft. Kanskje Inga Marte Thorkildsen, hun i SV, kan gjøre noe? Men jeg skulle faktisk ønske at vi hadde hatt stortingsvalg før lovforslaget kommer opp til behandling, sier «Anna».

Dobbeltliv
Hun kan ikke demonstrere mot loven, sier hun, for ingen skal vite hva hun gjør. «Anna» lever et dobbeltliv. Protestene hennes får brevs form.

- Jeg er åpen overfor mine nære venner, men det tok meg tid. Det å være prostituert er en tung bør å gå med alene, så det er viktig å ha noen å prate med, sier hun.

- Vet foreldrene dine hva du gjør?

- Nei, hadde de fått vite, så ville livet mitt ha raknet. Stigmatiseringen av prostituerte er for voldsom.

- Hvor lenge har du tenkt å jobbe som prostituert?

- Ikke for alltid, men det er jeg som bestemmer over hva jeg vil gjøre og andre personer må godta meg som jeg er. Og jeg er superdiskret og ikke til sjenanse for noen. Det er helt utenkelig for meg å stå på gata og selge meg. Jeg plager absolutt ingen med det her.

- Hva slags drømmer har du for livet ditt i framtiden?

- Det samme som alle andre. Jeg tror jeg har helt vanlige drømmer og forventninger til livet, sier «Anna».