Gå til sidens hovedinnhold

Refser grådige norske banker

Sentralbanksjef Øystein Olsen tar for seg bankenes rentehopp.

For tredje året på rad er sentralbanksjef Øystein Olsen vert for Norges Banks årlige festmiddag.

Før de inviterte møtes på Grand Hotell har rentesjefen imidlertid noen budskap som han vil dele med forsamlingen. Og i år retter han en pekefinger til bankene, som med begrunnelse i krav til ny egenkapital tjener mer på utlånsrentene høyere enn tidligere.

Altså at de ikke selv gir rentekutt til tross for at deres innlånskostnader har svekket seg.

- Bankenes utlånsrenter har holdt seg godt oppe det siste året, til tross for at innlånskostnadene har falt. Den økte marginen kan gjenspeile at bankene er i ferd med å bygge kapital. Norske husholdninger øker gjelden, men de har også solid vekst i sine inntekter. Slik den økonomiske situasjonen er nå, tåler husholdningene høyere rentemarginer i banksystemet, sier Olsen.

Refser bankene
Men selv om sentralbanken på den ene siden ønsker mer solide banker refser Olsen bankene for å tappe egenkapitalen, ved å gi utbytter i milliardklassen.

- Samtidig må bankenes eiere også bidra. Det kan de gjøre ved å delta i kapitalutvidelser eller ved å godta at mindre av overskuddet deles ut som utbytte, sier Olsen.

Olsen reagerer også på at bankenes eiere krever store overskudd i en tid der Norges Bank mener at de bør øke soliditeten.

- Samtidig som veksten i vår del av verden er svak og realrentene er lave, opererer fortsatt flere banker med høye avkastningsmål. Det kan lede til at risikoen som tas på kort sikt, blir for stor. Bankene og deres eiere bør i stedet slå seg til ro med at avkastningen på egenkapitalen vil bli lavere, men også tryggere, i årene fremover. Gevinsten for alle er et mer robust finansielt system, sier Olsen.

Her kan du lese hele årstalen. NB PDF!

- Skaper ny finanskrise
Olsens pekefinger kommer etter at Nettavisen NA24 torsdag har skrevet at Peter Warren mener at politikerne sine krav til egenkapital skviser norske bankkunder.

- Det er myndighetene som gjør at bankene kan øke rentemarginen de tar på lån. Finansdepartementet har sagt rett ut at bankene kan få gjøre hva de vil for å styrke sin kapitaldekning. Det er således ikke bankene som er problemet her, men myndighetene. Alle vil jo prøve å selge produktet sitt høyest mulig, og når politikerne fører en politikk som gir dem en slik gavepakke er det naturlig at bankene tar dette imot med åpne armer, sier Peter Warren hos Warren Capital til Nettavisen NA24.

Warren, som har mer enn 30 års erfaring fra det norske finansmarkedet, sier at dette ødelegger konkurransen i markedet og fører til en ny krise.

- Fortsetter vi i dette sporet får vi en situasjon som er lik den vi hadde før finanskrisen. Det eneste vi da har oppnådd over fem år med strabasiøs opphenting, er å sikre oss at vi vil oppnå en ny finanskrise, sier Warren.

Les mer: - Slik skviser politikerne norske bankkunder

Norges desidert største bank, DnB, som nylig meldte at de vil tappe egenkapitalen med vel 3,5 milliarder og sette opp rentene skylder også på myndighetene.

- DnB bruker det meste av overskuddet til å bygge opp mer kapital, slik myndighetene legger opp til. De siste fem årene har vi bygget opp 50 milliarder kroner ekstra, men med de nye reguleringene myndighetene signaliserer er ikke dette nok. Derfor må eierne våre få mindre utbytte, DnB må kutte kostnader og kundene må belage seg på dyrere lån, sier Thomas Midteide, konserndirektør kommunikasjon, til Nettavisen NA24.

Utelukker ikke rentekutt
I 2001 vedtok regjeringen at Norges Bank skal styre etter et inflasjonsmål på 2,5 prosent. Det vil si at når inflasjonen er høy kan sentralbanken heve renten og foreta det motsatte når prisveksten er lav.

- Det operative målet for pengepolitikken er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. De siste ti årene har veksten i konsumprisene vært nær, men under 2,5 prosent. Inflasjonsmålet har tjent Norge vel, sier Olsen.

Før denne endringen hadde sentralbanken et valutakursmål som mandat, der kronen skulle holdes stabil mot euroen.

Les mer: Gir Jens svarteper for nytt rentehopp

Etter at Øystein Olsen tok over som sentralbanksjef har kronen styrket seg kraftig, noe som også har ført til at han tidligere har kuttet styringsrenten.

- I dagens situasjon er det fornuftig å bruke noen år på å få inflasjonen opp. Prisene på det vi produserer har økt betydelig mer enn konsumprisene. Det gjenspeiler bedringen i vårt bytteforhold med utlandet. Det er god vekst i inntekter, produksjon og sysselsetting. Husholdningenes gjeld og boligpriser fortsetter å øke. Derfor har renten ikke vært satt mer ned, sier Olsen.

Olsen sier at de vil sette opp renten mot et normalt nivå når kronen svekker seg og inflasjonen kommer tilbake. En normalrente ligger historisk rundt 5 prosentpoeng.

Men Olsen utelukker heller ikke at han kan komme til å kutte renten fra dagens 1,5 prosent.

- Men konjunkturene kan også ta en annen retning. Klart svakere vekstutsikter eller en for sterk krone kan over tid gi for lav inflasjon. En slik utvikling vil bli møtt med tiltak i pengepolitikken. Vi har fortsatt handlingsrom i rentesettingen - begge veier, sier Olsen.

- Det er upassende
Mens Øystein Olsen holdt sin tale, arrangerte også i år den norske Tea Party-bevegelsen en demonstrasjon på Bankplassen mot sentralbanksystemet med fokus på inflasjon og rettssikkerhet.

- Spesifikt ønsker vi å avskaffe tvungne betalingsmidler samt fast håndheving av grunnloven, sier leder for bevegelsen Thomas Kenworthy til Nettavisen NA24.

Les mer: - Sentralbanken presterer ikke

Når Kenworthy peker på grunnloven, tenker han på grunnlovens ånd om separasjon av makt og åpenhet.

- Vi synes også at det er upassende at høyesterettsdommere, riksadvokaten, stortingspresidenten og andre forlyster seg sammen med alkohol med tanke på deres oppgaver. Vi har derfor kontaktet disse tjenestemennene og anmodet om at de revurderer sin atferd, forteller Kenworthy.

- Vi har også kontaktet Statsministerens kontor og påpekt at Øystein Olsen ikke har avlagt grunnlovsbestemt embetsed og således ikke er autorisert til å være sentralbanksjef, legger han til.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Høyest gjeld siden «krigen»
Olsen tar også for seg industrilandenes gjeldssituasjon, som befinner seg på uhørte nivåer med tanke på at det er fredstid.

- Samlet er industrilandenes statsgjeld nå nesten like høy som etter andre verdenskrig, da de hadde finansiert høye militærutgifter med lån. Den langvarige vekstperioden etter krigen bidro til at gjelden kom ned.

- Erfaringer viser at det er tungt å få veksten opp igjen etter finansielle kriser. Nødvendige innstramminger kan forsterke en nedgang i økonomien. Da svikter skatteinntektene, mens utgiftene til trygd og tiltak skyter fart. Det skaper en nedadgående spiral både i statsfinansene og i den økonomiske aktiviteten. Det er dette vi har sett i Europa.

Olsen peker på at det ble foretatt pengepolitiske virkemidler for å få bukt med krisen i EU, tiltak han sier at ser ut til å virke ettersom renten til kriselandene og andre risikopremier har falt markert.

- Gjennom 2012 tok Den europeiske sentralbanken, ESB, i bruk kraftfulle virkemidler for å roe markedene. Banksystemet ble tilført store mengder langsiktig finansiering. I fjor sommer erklærte ESB at de var rede til å tre inn med ubegrensede kjøp av gjeldspapirer til stater som oppfyller betingelsene for lån i Det europeiske stabilitetsfondet.

Går bra i landet
Avslutningsvis sier Olsen at de siste 20 årene har vært en nær sammenhengende vekstperiode, men selv om det går bra nå advarer han om at ingenting varer evig.

- Internasjonalt er det grunn til å tro at den verste krisen er over. Norsk økonomi er i en særstilling. Rikdommen i vår tid er ikke kortvarig. Vi vil trolig nyte godt av inntekter og positive impulser fra oljevirksomheten i mange tiår fremover. Men kilden springer ikke evig. Skal vi opprettholde velferden over tid og redusere sårbarheten mot fall i oljeinntektene, må vi få frem flere lønnsomme investeringer også i fastlandsøkonomien - både i offentlig og i privat sektor. Og vi må i større grad stimulere til deltagelse i yrkesliv og verdiskapning, sier Olsen.

Som tidligere avslutter Øystein Olsen sin årstale med en hilsen til favorittklubben Stabæk.

- Alltid. Uansett.

Her kan du lese hele årstalen. NB PDF!

Reklame

Kurs: Dette må du vite om vin og bobler til 17. mai

Kommentarer til denne saken