LAHAUGMOEN (SIDE2): - Skal si julepynten brenner! ropte teknisk brannmester i Brann- og redningsetaten, Sigurd Folgerø Dalen.

I løpet av få minutter var det lite som minnet om et glitrende grønt juletre.

- Sjekk at julelysene på juletreet ikke er for varme, ellers kan dette skje, oppfordret informasjonsleder i Brann- og redningsetaten, Ida Kojedahl, overfor Side2.

- I tillegg er det de som sverger til levende lys på juletreet, og da er det enda større risiko for brann. Forlat aldri levende lys - det er bare et lite blaff i gardinen, og så har du full husbrann i løpet av noen få minutter, sier Dalen.

Smultgryte i full fyr og flamme
Brann- og redningsetaten demonstrerte også hva du bør gjøre dersom du opplever brann i grytene.

- Vann og fett er en livsfarlig kombinasjon ved komfyren. Bruk alltid et grytelokk for å slukke brannen, påpekte Kojedahl.

Se video her:

HTML EMBED
video_embed(12928);

Flest branner i desember og januar
- 90 prosent av alle husbranner skyldes menneskelige feil, forteller Kojedahl.

Rundt 25 prosent av alle husbranner skyldes levende lys, og 40 prosent elektronisk utstyr.

I Oslo registreres rundt 440 bygningsbranner hvert år, hvor rundt en av fire bygningsbranner skjer i desember og januar.

- Vi får rundt 10 henvendelser per dag fra publikum. Det virker som om brannene i desember i fjor har ført til at folk er mer oppmerksomme på sine egne rutiner, og det er kanskje derfor vi har en liten nedgang i antall bygningsbranner i år, sier Kojedal.

Kortslutning i vannkoker
- Mange branner skyldes strøm, og feil bruk av apparater som er ment for å brukes der og da, forteller Kojedahl.

Hun viser fram en vannkoker som eksempel.

- Denne har kortsluttet. Her har komponenter som skal sørge for at apparatet slås av når det blir varmt, sviktet.

Hun forteller at du bør aldri vaske klær eller lade mobiltelefonen om natten.

- Sørg for å være til stede i boenheten dersom du vasker klær eller starter oppvaskmaskinen.

Du bør også dra ut strømkontakten til TV-en.

- Dersom du syntes det er tungvint, kan et godt tiltak være en skøyteledning med strømbryter. Da stopper strømmen der, og går ikke videre til TV-apparatet. Men feil kan også skje ved disse skøyteledningene, så det er opp til hver enkelt hva de velger å gjøre, forteller Dalen.

Tidsbryter på komfyren er også et godt sikkerhetstiltak.

- Da slår komfyren seg av etter en viss tid. Rundt ti prosent av alle branner skyldes brann av overopphetede kjeler, forteller Dalen.

Røykvarslere uten batteri
Røykvarslerne bør åpnes for sjekk.

- Sjekk at de faktisk har et batteri. Vi opplever at folk enten mangler dette, eller at de har glemt å bytte til nytt, forteller Dalen.

Han anbefaler en røykvarsler i hver etasje, gjerne seriekoblet.

Egenkontroll av brannslukningsapparat
Brann- og redningsetaten anbefaler at du foretar jevnlige egenkontroller på brannslukningsapparatet.

- Pilen på nanometeret skal vise grønt. Dette viser trykket, og om det er nok trykk for å få ut pulveret ved brann, forteller Dalen.

Splinten som sitter ved siden av skal hindre ulykker når man ikke trenger apparatet.

- Se også at du ikke har sprekker eller hull på slangen, oppfordrer Dalen.

Ikke bruk skum på hytta
Dersom du har brannslukningsapparat med skum, skal du ha minst ni liter stående per bolig. Har du pulverapparat, skal du ha seks liter.

- Skum er egnet til slukking på de fleste flater, og består av såpevann. Det er lettere å fjerne skum etter bruk. Pulver finner veien i alle kriker og kroker, sier Dalen.

Dalen legger til: - Pulver er kanskje enklere å slukke med dersom du aldri har brukt et brannslukningsapparat før. Med skum må man sikte litt mer.

Dersom du har hytte, bør du ikke ta med deg et brannslukningsapparat med skum.

- Da kan du risikere at vannet fryser. Skum kan kun brukes til boliger som alltid er oppvarmet, forteller Dalen.

Dersom du har et brannslukningsapparat med pulver, må du foreta en kontroll hvert femte år. Med skum, må du foreta en kontroll hvert andre år.

Brann- og redningsetaten har listet opp deres hjemmesider en oversikt over kompetente virksomheter som kan foreta kontroll på ditt apparat.

Brann på elektronikk
CO2-apparat er godt egnet til slukking av brann på all elektronikk og data.

- Dette er kun en gass, og ødelegger ikke noe av elektronikken på for eksempel PC-en din. Men et slikt apparat er ikke godt egnet for slukking på andre områder, påpeker Dalen.

En brann kan også blusse opp igjen etter bruk av et CO2-apparat.

Brannteppe
Ett brannteppe er et fint supplement i tillegg til brannslukningsapparat.

I høst har Brann- og redningsetaten besøkt eldresentre i Oslo kommune.

- Da fikk vi vite at mange av de eldre syntes brannslukningsapparatene er tunge å bære. Derfor kan det være lurt at spesielt eldre har et brannteppe liggende, forteller Kojedahl.

Luktfri gass tar liv
- Det er CO-gassen som ofte tar liv. Mange dør fordi de puster inn denne gassen mens de sover, og de dør lenge før brannen kommer. Det er få som faktisk brenner i hjel, forteller Christansen.

Denne gassen er en del av brannrøyken. Det skumleste med denne gassen, er at den er luktfri.

- Det er også mye nye stoffer og materialer i hjem, som plastmøbler. Ved brann kan giftige gasser oppstå, og gi skader på organer og nervesystemer, forteller Dalen.

Kontroll av alle bygårder i Oslo
I 2002 startet Brann- og redningsetaten et bygårsprosjekt, hvor det nylig ble vedtatt en ny forskrift hvor brannvesenet skal føre tilsyn med alle bygårder i Oslo.

- Hensikten er å avdekke dårlig sikret bygårder, slik som bygården i Urtegata var i fjor vinter. I løpet av fem år skal vi ha sjekket alle bygårder i Oslo, forteller branninspektør i Brann- og redningsetaten Lars Henrik Christiansen.

I den forbindelse skal Brann- og redningsetaten installere forskjellige brannsikkerhetstiltak i bygårdene.

- Det kan være for eksempel sprinkleranlegg og gode dører. Dette for at sikkerheten skal være mindre avhengig av personer. Vi skal også oppfordre styreledere til å sette i gang bedre rutiner, og sørge for at nødutganger er tilgjengelig, sier Christiansen.

- Dårlig sikkerhet ved utleiegårder
Christansen forteller at sikkerheten kan være et problem med utleiegårder.

- Eier og bor man selv i boligen, har man gjerne en sterkere holdning til å ta vare på den. I tillegg finnes det en rekke utleiegårder hvor det bor folk med dårlig boevne.

Dalen forteller at det er mange utleiere som er ute etter en kjapp fortjeneste, og som tenker lite på brannsikkerheten.

- Det finnes grådighet så det holder, hvor vi kan finne åtte-ti stykker som bor på samme rom. Dette gjelder ofte innvandrende arbeidskraft, forteller Dalen.

Han legger til: - Her trengs det en moralsk vekker, for vi ser sannsynligvis kun toppen av isfjellet.