I sluttminuttene mellom Hammarby og AIK ofret Hammarbys Erik Israelsson alt i matchvinnerscoringen.

Israelsson får hodet først på et innlegg, men blir i tiendelet senere slått i bakken av AIKs keeper og midtstopper.

Mens Hammerby-spilleren ligger bevisstløs på bakken begynner AIK-fansen å synge: «la ham dø, la ham dø».

På TV i Melbourne sitter broren til Erik, Johan Israelsson og ser på i sjokk. Han plukker opp telefonen som ringer fra foreldrene i Sverige med videotjenesten FaceTime, skriver Aftonbladet.

På sin blogg Barotmeteren skriver Johan om sitt synspunkt på hendelsen:

- Dette er egentlig det verste jeg har opplevd. Jeg får panikk. Onde tanker surrer i hodet. Lammelse. Brudd i nakken. Og den verste tanken av dem alle; tenk om min bror forsvinner i fra meg, i fra oss. Jeg holder på å besvime. Et mareritt. På FaceTime får mamma hjemme i Kalmar tak i blikket mitt. Mitt blikk møter en sønderknust mor, en apatisk far og en rystet søster. Mitt oppe i alt hører vi motstanderfansen. Ja, en stor del av fansen, ikke bare et fåtall, som ønsker vår elskede Erik død. «La ham dø, la ham dø, la ham dø». Hvorfor ønsker de en ung gutt som bare gjør det han elsker døden? En gutt som er en bror, en sønn og en kjæreste.

Heldigvis gikk det bra med Erik og han blir skrevet ut fra sykehuset på mandag. Til Hammarbys hjemmesider har han uttalt følgende i ettertid:

- Det første jeg husker er at folk står rundt meg og jeg har nakkekrage. Også hører jeg fansen synge. Når jeg endelig kom til bevissthet skjønte jeg ikke hva som hadde skjedd. Jeg hadde ingen anelse om at jeg hadde scoret. Først etter å ha sett målet i ettertid kan jeg huske selve innlegget. Jeg hater å se på sånne smeller, så jeg har bare sett på headingen og at den går i mål, det andre slår jeg av, sier Israelsson.

Videre i bloggen skriver broren om hva han mener om oppførselen til AIK-fansen.

- Jeg tror at mennesket er bedre enn det her. Jeg vil tro på humanitet. På medmenneskelighet. Et samhold der vi tar vare på hverandre. Der vi elsker. Ikke hater. Og fotballen. Den skal være fin. Den skal være vakker. Ikke mørk. Ikke hard. Ikke kald. Erik er en derbyhelt. Kanskje til og med en Hammarby-legende som noen skrev. Ikke for meg. For meg kommer han alltid til å være verdens fineste bror. Og det er det som betyr noe.