Spiralgalakser mange millioner lysår unna oss skjuler hemmeligheter astronomene forsøker å komme til bunns i. Nå er de bedre i stand til å gjøre det.

- Galakser er øyer i universet som huser alt fra noen titalls millioner stjerner - og trolig like mange planetsystemer - til titusener milliarder stjerner, forteller den norske astronomen Andreas O. Jaunsen til Nettavisen. Han følger arbeidet i den europeiske astronomiorganisasjonen ESO nært.

Jakter på spiralgalaksens hemmelighet
Nå sitter han og andre astronomer med nye ESO-bilder av et knippe spiralformede galakser. Gjennom studien av disse bildene håper stjerneforskerne å kunne avsløre noe av hemmeligheten bak de spiralformede galaksene. Hvorfor fikk de denne formen, og hva er det egentlig som foregår der ute i galaksens armer?

Bildene ESO (European Southern Observatory) nå presenterer har du ikke sett maken til. Spiralgalaksene er fotografert med ny teknologi, skriver ESO på sin hjemmeside.

Les hele artikkelen på ESO.org her

Nytt og kraftig kamera
HAWK-I er navnet på et av de nyeste og kraftigste kameraene som brukes for å ta bilder av fjerne galakser fra VLT-teleskopet i Chile. Det registrerer infrarødt lys og kan derfor se gjennom mye av stjernestøvet, og sammenlignet med det gamle ISAAC-kameraet, har det seksten ganger flere piksler og dekker et mye større himmelareal. Det har også mye bedre følsomhet.

Det er derfor HAWK-I kan gi oss oppsiktsvekkende gode bilder av fjerne spiralgalakser.

Danske leder studie
De seks galaksene på bildet over inngår i en studie av spiralstruktur ledet av dansken Preben Grosbøl ved European Southern Observatory (ESO). Norge er forøvrig det eneste skandinaviske landet som ikke er med i samarbeidet, som favner i alt 14 medlemsland. De innsamlede dataene skal hjelpe forskerne å forstå prosessene som får stjernene i disse store systemene til å danne sine perfekte spiralmønstre.

Stjernefabrikker
- Det finnes tre kategorier galakser, de elliptiske, de spiralformede og de irregulære. Noen mener elliptiske galakser kan være sluttresultatet etter at stjernedannelsen opphører i en spiralgalakse. Denne studien er ment å belyse dynamikken i spiralgalakser, for det er lite fortstått hvordan armene opprettholdes under rotasjonen. Nøkkelen kan vise seg å ligge i studien av spiralarmene, hvor stjernedannelsen oppstår. Dette er stjernefabrikker som tilfører galaksen nye stjerner og hvor de yngste mest massive også dør i form av supernovaeksplosjoner, sier Jaunsen til Nettavisen.

- Vi bor selv i en spiralgalakse, Melkeveien. Den som kanskje ligner vår egen mest, er NGC 1232, rundt 65 millioner lysår unna, ifølge Jaunsen.

På bildet over kan du se og sammenligne seks spiralgalakser. Beskrivelsene under er hentet fra ESOs hjemmeside.

Det første bildet viser NGC 5247, en spiralgalakse med to gigantiske armer, 60–70 millioner lysår unna vår jord. Galaksen ligger i stjernebildet Jomfruen.

Galaksen på det andre bildet er Messier 100, oppdaget på 1800-tallet og også kjent som NGC 4321. Den er en storslått såkalt «grand design» spiralgalakse – en engelsk benevnelse på en type galakser med svært iøynefallende og veldefinerte spiralarmer. Galaksen ligger rundt 55 lysår fra Jorda i stjernebildet Berenikes hår og tilhører Virgo-galaksehopen.

Det tredje bildet er av NGC 1300, prototypen på en stavspiral, hvor armene starter i endepunktene av en avlang, stavlignende struktur som går gjennom kjernen. Den befinner seg om lag 65 millioner lysår unna, i stjernebildet Elven.

Spiralgalaksen på det fjerde bildet, NGC 4030, ligger omtrent 75 millioner lysår fra Jorda, i stjernebildet Jomfruen. I 2007 oppdaget Takao Doi, en japansk astronaut og amatørastronom, at en supernova lyste opp i galaksen. En slik stjerneeksplosjon kan i korte øyeblikk lyse like sterkt som hele dens vertsgalakse.

Det femte bildet viser NGC 2997, en spiralgalakse cirka 30 million lysår borte, i stjernebildet Luftpumpen. NGC 2997 er det mest lyssterke medlemmet av galaksegruppen med samme navn, og denne er i sin tur medlem av Den lokale superhop, som teller minst hundre galaksegrupper og -hoper. Den lokale gruppe, som Melkeveien tilhører, er også del av Den lokale superhop.

Sist, men ikke minst har vi NGC 1232, en vakker galakse som ligger rundt 65 millioner lysår unna, i stjernebildet Elven. Den klassifiseres som en mellomting mellom en stavspiral og en klassisk spiralgalakse.