Gå til sidens hovedinnhold

Slik går de i krigen mot hatkriminalitet

I bydel Grorud i Oslo har de jobbet systematisk for å forebygge hatkriminalitet og ekstremisme i flere år.

Se vår livesending fra demonstrasjonen på Grønland i Oslo nederst i saken

GRORUD, OSLO (Nettavisen): - Forebyggende arbeid kan ikke måles, men jeg tror det vi har gjort kan ha hatt sin virkning.

Det sier Habib R. Tahir, seksjonsleder for ungdomsarbeidet i bydel Grorud i Oslo. Der har de gjort ungdommen selv til spydspisser i kampen mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Dialogmøter og et ungdomsråd står sentralt i satsingen, som har pågått i flere år.

Mandag klokka 17 mobiliseres det bredt i Oslo til en mobilisering mot ekstremisme generelt og gruppen Den islamske staten (IS) og deres støttespillere i Norge.

Følg demonstrasjonen direkte nederst i saken.

En rekke politikere, blant dem statsminister Erna Solberg, skal delta. Demonstrasjonen får også bred støtte fra norske moskeer.

Lang erfaring

Tiltak for økt dialog med ungdommen blir av mange trukket fram som det viktigste i kampen mot ekstremisme og hatkriminalitet. På dette området har bydel Grorud lang erfaring.

Bydelen, med 27.000 innbyggere, har en befolkning med bakgrunn og røtter fra svært mange land, men har så langt vært forskånet fra ekstremisme.

Offensive på sosiale medier

- Men selv om vi ikke har hatt dem her, så ser vi at en del av disse miljøene er aktive på sosiale medier som Facebook. Det så vi blant annet da folk fra Profetens Ummah var aktive overfor ungdommer i forkant av en Palestestina-demonstrasjon i Oslo for fem år siden, sier Tahir.

I flere år har de jobbet systematisk når det gjelder kriminalitetsforebygging og mot voldelig ekstremisme. Salto, en samarbeidsmodell mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt, er noe av det som har vært i sving lenge. Anders Langfeldt-Rugelblak er Salto-koordinator i bydelen.

- Forebyggende arbeid handler om nettopp det. Det er ikke når unge radikale nordmenn står pakket og klar på Gardermoen at vi kommer inn i bildet. Da er det kanskje i seneste laget med dialog, sier Langfeldt-Rugelbak.

Tahir og Langfeldt-Rugelbak trekker fram bydelens ungdomsråd som svært sentralt i arbeidet. Dette er ungdommer valgt inn fra bydelens tre ungdomsskoler og fritidsklubben. Disse ungdommene er den viktigste ressursen, ifølge bydelens ungdomskoordinator.

- Ikke voksenstyrt

- Uten ungdomsrådet hadde vi ikke klart å nå fram slik vi gjør, sier Tahir.

- Dette arbeidet er ikke voksenstyrt. Det er ungdommen selv som tar initiativet til hvilke saker de vil ta opp og bringe videre og hvilke temaer som skal opp på dialogmøtene, sier Tahir.

Dialogmøtene foregår på fritidsklubben og samler 60-70 ungdommer. Engasjementet er stort.

- Noe av tilbakemeldingen vi får er at dette er noe ungdommene savner fra skolen, en arena for slike diskusjoner. Det er noe vi vil se på til høsten, om det er mulig å løfte disse dialogmøtene inn i skolen, sier Tahir.

HTML EMBED

Kommentarer til denne saken