I mai 2009, for knappe to år siden, var draps- og bombesiktede Behring Breivik redd for at hans grusomme planer skulle gå i vasken. Lommeboken var i ferd med å gå tom. Han måtte skaffe penger raskt. Hvis ikke måtte han oppgi terrorplanen.

Penger hadde vært en av hovedbekymringene til Anders Behring Breivik helt siden 2005 da han for alvor startet planleggingen av Oslo- og Utøya-terroren.

Måtte skaffe 200.000 kroner - kjapt
Våren 2009 var oppsparte midler brukt opp og for å holde det gående til fredag 22. juli 2011 trengte han minst 30.000 euro (cirka 240.000 kroner).

Behring Breivik tenkte først på et vanlig lån, men han slo det raskt fra seg. Banker og kredittkortselskaper krever vanligvis bekreftelse på stabil inntekt de siste tre årene. Dette oppnås ved utskrift av ligningen de siste tre år, noe Behring Breivik ikke hadde da han allerede i 2005 sa opp sin faste jobb for å kunne vie seg til skriving av manifestet.

Han hadde heller ikke egenkapital i form av fast eiendom, ingen formue og ingen jobb. På noen uker hadde klarte han likevel å skaffe pengene.

Kredittkort ble redningen
Løsningen ble kreditt via kredittkort. Her er holder det vanligvis å vise til stabil inntekt de siste tre eller fire månedene.

For å skaffe slik dokumentasjon opprettet han derfor i all hast et selskap i Brønnøysundregistrene.

Laget fiktive lønnsslipper
Han overførte noe av de oppsparte midlene til en bankkonto opprettet i selskapets navn. Han passet også på å opprette en egen skattekonto og feriepengekonto i selskapets navn for å fremstå seriøs og for å unngå å få skattemyndighetene på nakken.

Deretter startet han månedlige overføringer fra selskapet til sin egen private bankkonto og registrerte dette som lønn.

Etter å ha overført lønn i tre måneder hadde han nå dokumentasjon på at han var i jobb og på lønnsutbetalinger de siste fire månedene.

Søkte på totalt 16 kredittkort
Nå gjensto det bare å sende søknader. Han skaffet seg oversikt over 25 kredittkortilbydere i Norge.

- Det var imidlertid viktig å undersøke hvilke moderbanker som sto bak finansieringen. Dersom du sender søknader til flere selskaper med samme moderbank, risikerer du avslag på alle, skriver Behring Breivik i manifestet.

Han fant ut at av de 25 ulike kredittkortene var det 12 moderbanker som sto bak den faktiske finansiering. Han sendte derfor kun 12 søknader.

Neste utfordring for Behring Breivik var at majoriteten av de utvalgte keditttilbyderne bare hadde onlinesøknader. Det betyr som oftest at du må dokumentere inntekt minst ett år tilbake i tid.

Fikk omgjort avslag
Som han hadde forutsett ble hele 10 av onlinesøknadene avslått. Men alt håp var allikevel ikke ute.

- Løsningen min var å kontakte saksbehandlere via telefon og på eget initiativ tilby dem å sende lønnslipper for de tre siste månedene. Dette gikk de fleste med på, skriver Behring Breivik.

Han sendte inntektsbekreftelser på papir til fire kredittkortutstedere i tillegg til den elektroniske søknaden.

Av totalt 16 søknader ble syv avslått og ni ble godkjent.

Kunne fortsette
Dermed hadde Behring Breivik lurt til seg 26.000 euro i kreditt (cirka 202.000 kroner) inkludert kreditt han hadde på et eksisterende kredittkort.

Pengebekymringene var borte og Behring Breivik kunne fortsette planene som kulminerte i marerittet fredag 22. juli.

Guide til lettvint kreditt
I manifestet forteller Behring Breivik i detalj hvordan han gikk frem, og han har også skrevet en kort guide som viser hvor lett det er å lure til seg kreditt i Norge.