Gå til sidens hovedinnhold

Slik mister du over halve pensjonen

Pensjonen fra arbeidsgiver kan bli mer enn halvert uten at du er klar over det.

Din arbeidsgivers tjenestepensjon avgjør om din økonomi som pensjonist vil bli god eller dårlig. Men halvparten kjenner ikke til hvilken tjenestepensjon de har gjennom jobben, viser spare- og fondsundersøkelsen som nylig ble gjennomført for DNB av Synovate.

- Det betyr at minst halvparten av oss ikke vet hvilke pensjonsrettigheter vi har, eller hva inntekten vår vil bli når vi blir pensjonist. Pensjon er i prinsippet utsatt lønn, og tjenestepensjonsordningen der du jobber er nøkkelen til å skaffe seg en god inntekt som pensjonist, sier konserndirektør i DNB Livsforsikring, Tom Rathke.

Kan bli redusert til under det halve
Tjener du for eksempel 500.000 kroner som 30 åring, og har en god innskuddsbasert pensjonsordning (innskuddssats 5-8 prosent), vil årlig innskudd på din pensjonskonto være 21.780 kroner.

- Med samme lønn og en to-prosent minimumsordning vil det kun settes av 8.416 kroner årlig. Det vil si at du som 67 åring vil ha oppspart 1.188.613 kroner med en maksimumsordning, kontra 459.267 kroner med minimumsordningen, opplyser Rathke.

Den oppsparte summen fordeles normalt over 10-15 år som pensjonist.

Får to tredjedeler
For de som har en arbeidsgiver med en ytelsesordning er det litt enklere. De vil normalt sitte igjen med 2/3 av sluttlønnen i livslang pensjon i samlet ytelse fra folketrygden og tjenestepensjon.

Kraftig undervurdert
- Så lenge folk ikke vet hvilken ordning de er medlem av går de inn i pensjonisttilværelsen i blinde, sier Rathke.

Han viser til Synovate-undersøkelsen som viser morgendagens pensjonister ser for seg en aktiv pensjonisttilværelse med omtrent samme forbruk som i dag. De ønsker blant annet å bruke penger på egne hobbyer, reiser og opplevelser.

- For gjennomsnittsnordmannen vil pensjon utgjøre inntekten i rundt 15 år av livet. Derfor er det underlig at ikke flere bryr seg mer om egen fremtidsøkonomi. En god pensjonsordning gjennom jobben er et gode som er kraftig undervurdert og nøkkelen til en god pensjon, mener Rathke.

Innskuddssatsene må styrkes
Med dagens innskuddsgrenser gir innskuddspensjon dårligere pensjon for de med gjennomsnitts- og høye lønninger, sammenlignet med en middels god ytelsesordning i privat sektor.

- Det må rettes opp snarest slik at ytelses- og innskuddspensjon blir likeverdige tilbud, sier Rathke.

Han mener det er liten tvil om at innskuddspensjon er fremtiden.

- Så å si alle pensjonsordninger som opprettes i dag er innskuddsordninger. Det skjer samtidig med en massiv omdanning i bedrifter fra de gamle ytelsesordningene over til innskuddordninger. Men et stort flertall av arbeidstagere i privat sektor kommer dårligere ut når bedriftene velger innskuddsordning. Innenfor dagens satser har ikke bedriftene mulighet til å tilby like gode pensjonsordninger som de gamle ytelsesordningene. Selv med de beste innskuddspensjonsordningene, og med sparing med høy aksjeandel, vil de aller fleste arbeidstakere komme dårligere ut.

Få velger høye innskuddsgrenser
Lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006, og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. I det private næringsliv dominerer innskuddsordninger, og 934.000 personer hadde innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger på arbeidsplassen ved utgangen av 2010. I dag er minimumsgrensen for innskuddspensjon 2 prosent, og 52 prosent av alle arbeidstakerne hadde bare denne lovpålagte minimumsordning.

De maksimale grensene for årlige innskudd er pr. i dag inntil fem prosent av lønnen mellom 1 G (79.216 kroner) og 6G og inntil åtte prosent av lønnen mellom 6 G og 12 G (950.592 kroner). Bare 23 prosent av de ansatte med innskuddspensjon var omfattet av ordningen med høyeste tillatte inskuddsgrense, som vil utgjøre et årlig innskudd på kr 57.828.

Lave innskuddsgrenser i Norge
- Selv om det er forskjeller i hvordan pensjonsordningen er bygd opp er det liten tvil om at innskuddsgrensene i Norge er lave sammenlignet med nivåene internasjonalt, sier Rathke ov viser til at i Sverige er minimumsnivået tariffestet til 4,5 prosent av lønn inntil 390.750 svenske kroner og 30 prosent av lønn over.

I Danmark er minimum innskudd tariffestet til 10,8 prosent for arbeidere og 17 prosent for tjenestemenn.

- Sammenlignet med våre naboland vil alle inntektsgrupper få betydelig lavere pensjon med dagens innskuddsnivåer, sier Rathke.

Kommentarer til denne saken