Gå til sidens hovedinnhold

Smartingene velger realfag

Vi har vært i kontakt med fem elever med høyt snitt fra videregående skole eller ungdomsskolen. De fleste av disse velger realfagutdannelse.

Tre av fem vurderer å begynne på sivilingeniørutdannelse på NTNU. For den ene av de fem står det for øyeblikket mellom sivilingeniør- og journalistutdannelse.

Lisbet Løvstad velger litt mer utradisjonelt enn de fire andre smartingene.

- Jeg skal nemlig ta et årsstudium i Tegning - Bilde på høyskolen i Telemark. Før jeg eventuelt neste år begynner på siviløkonomi på NHH i Bergen, sier Løvstad til Nettavisen.

Ringblad.no har omtalt den skoleflinke jenta tidligere i sommer.

Sivilingeniør og medisin
De intelligente ungdommene velger ikke den letteste veien videre.

Hallvard Angelsen hadde 5,7 i snitt, men med realfagspoengene han tar med seg blir snittet 6,5. Han skal først ha et år fri, men etterpå begynner han på sivilingeniørutdannelsen ved NTNU. Lofotposten har tidligere skrevet om hvor skoleflink han er.

Stein-Olav Davidsen fikk 5,95 i snitt, og etter førstegangstjenesten begynner også han på sivilingeniørstudiet ved NTNU. Fanaposten har tidligere skrevet om hans bragd på skolebenken.

Eirik Billingsø Elvevold gikk ut av ungdomsskolen med 5,93 i snitt. Han skal først komme seg igjennom allmennfaglinjen på videregående før han begynner med studier. Indre.no har skrevet om den skoleflinke unggutten.

- Jeg er usikker på hvilke fag jeg skal fordype meg i. Jeg er interessert i både realfag, samfunnsfag og språkfag, og jeg trenger ikke å velge programfag før neste år, sier Billingsø Elvevold til Nettavisen.

Han har ikke helt bestemt seg for hva han skal gjøre etter videregående.

- Jeg har ikke bestemt meg, men akkurat nå hadde jeg nok valgt journalisthøgskolen eller ingeniør eller forskerutdannelse ved for eksempel NTNU. Men jeg liker også retninger innenfor sosialantropologi og lignende, sier han.

Ismail Saeed hadde 6,85 i snitt med realfagspoeng, da han gikk ut fra videregående. Til høsten fortsetter han med å studere medisin ved Universitetet i Oslo. Han ble omtalt i Aftenposten Aften tidligere i sommer.

- Jeg har alltid hatt interesse for legeyrket. Det å hjelpe mennesker som trenger hjelp, lære om menneskets oppbygning, samt løse forskjellige menneskelige utfordringer gjør denne retningen meget interessant. Andre argumenter er at det finnes enormt mange spesialiseringsmuligheter innenfor medisinstudiet, sier Saeed til Nettavisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han har en viss idé på hva han kunne tenke seg som spesialområde.

- Jeg kunne tenke meg å spesialisere meg innenfor plastisk kirurgi eller nevrokirurgi, sier han.

Kreativt eller økonomisk
Lisbet Løvstad er litt mer usikker på om hun skal gå den kreative eller økonomiske veien.

Hun gikk ut med et snitt på 5,67 uten realfags- og fordypningspoeng. Men med de ekstra poengene har hun 6,07 i snitt.

Planen er ett år med tegning, for å koble av etter videregående. Men hun utelukker ikke at det kan bli en bachelorgrad av det.

- Grunnen til dette året er at jeg er veldig glad i å tegne og male, og vil ha litt pause fra de «tunge» fagene som jeg nå har hatt i tre år. Jeg har valgt et årsstudium, for å kunne tenke litt mer på hva jeg virkelig vil og samtidig gjøre noe jeg syns er gøy. Jeg er veldig glad i økonomi og har derfor lyst til å ta en utdanning i denne retningen, men føler det kan være lurt å gjøre noe annet før jeg begynner på en slik studie, sier Løvstad til Nettavisen.

Hun satser på å studere i Norge, men dersom hun velger tegning, så kan det hende hun tar deler av utdannelsen utenlands.

- I første omgang skal jeg studere her i Norge, men på Tegning – Bilde er det mulig å ta deler av studiet i utlandet om man ønsker det. Dersom jeg trives veldig godt på dette studiet kan det hende jeg fortsetter på en Bachelor i Visuelle kunstfag og design, sier hun.

Vil studere utenlands
De fire andre vi har vært i kontakt med har også planer om å ta deler av utdannelsen i utlandet. England og USA er mest populært.

- Jeg har vært litt lat med å søke meg til utlandet. Derfor skal jeg starte på medisinstudiet i Oslo til høsten, men tanken om å ta deler av studiet i for eksempel USA eller England er fortsatt der, sier Ismail Saeed.

Hallvard Angelsen vil ta deler av sivilingeniørutdannelsen i utlandet.

- Jeg skal prøve å få et år i England, for å forbedre engelsken min. Det blir forhåpentligvis tredje eller femte året i utlandet da, sier han.

Stein-Olav Davidsen vil også ta deler av sivilingeniørutdannelsen i utlandet.

- Jeg kommer til å begynne studiene i Norge, men ser ikke bort fra at jeg ønsker å studere i utlandet senere. NTNU har for eksempel gode utvekslingsmuligheter i USA, og det er absolutt en mulighet som jeg ser for meg, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Eirik Billingsø Elvevold drømmer også om noen år i utlandet.

- Min drøm er å studere i utlandet. Det hadde vært gøy å kombinere journalistikk med engelsk. Drømmen er vel å kunne jobbe i USA. Jeg synes mye av den amerikanske kulturen er på grensen til forkastelig, men det er fortsatt mulighetenes land. Det står mellom England og USA, sier han.

Tenker på arbeidsmarkedet
De fleste av de unge og lovende har også sett litt på arbeidsmarkedet før de har valgt studieretning.

- Arbeidsmarkedet har selvsagt hatt innflytelse på valg av utdannelse. Det vil alltid være et behov for leger og kirurger, og i tillegg er lege og kirurg et internasjonalt yrke, sier Saeed.

Hallvard Angelsen har også fulgt med på arbeidsmarkedet.

- Jeg hører om mangelen på realister, og om de gode lønnsvilkårene for denne yrkesgruppen. Da er det klart det blir attraktivt, sier han.

Stein-Olav Davidsen har valgt etter interesse, men tror ikke det kommer til å bli vanskelig å få jobb.

- Arbeidsmarkedet for realister er som kjent veldig bra både i Norge og utenlands, og jeg tror det bare kommer til å bli bedre, ettersom tilgangen på kompetente fagfolk er knapp. Dette er en viktig «bonus» som har motivert mitt valg, men valget mitt er nok først og fremst knyttet til interesser, sier han.

Eirik Billingsø Elvevold har fortsatt god tid på å bestemme seg, men han følger allerede litt med på arbeidsmarkedet.

- Ja, arbeidsmarkedet kommer til å ha litt innflytelse. Selv om jeg kommer til å følge drømmene mine, så må jeg ta stilling til arbeidsmarkedet. Jeg vet at det er behov for ingeniører i Norge. Behovet for journalister vet jeg ikke like mye om, sier han.

Lisbet Løvstad derimot, har ikke fulgt med på arbeidsmarkedet før hun valgte utdannelse.

- Jeg har valg ut fra hva mine egne interesser er, sier hun.