NETTAVISEN MENER: Mange tror at offentlig eierskap betyr bedre kontroll med næringslivet. Men i Norge har så godt som alle alvorlige korrupsjonssaker skjedd i selskaper som er helt er delvis statseide.

Norge har 7.000 milliarder kroner investert i utenlandsk næringsliv gjennom Oljefondet, og delvis statseide selskaper som Telenor og Statoil har en omfattende internasjonal virksomhet.

I alle disse selskapene har politikerne innsyn gjennom representanter i styrende organer, men det er ingen garanti mot korrupsjon. Listen begynner å bli lang med tvilsomme saker i Telenor, Statoil og Yara.

Felles er utbetaling av honorarer fra noen titalls til flere hundre millioner kroner til «konsulenter» - altså klassisk smøring av agenter og mellommenn. Vimpelcom-saken er vanskeligere å oppdage siden transaksjonene skjedde i et selskap der Telenor har minoritetsinteresse. Til gjengjeld har Telenor-ledere sittet i Vimpelcoms styre og ledelse.

Når sakene kommer opp, blir det raskt klart at utbetalingene ikke har hatt legitime og åpne motytelser. Man har betalt for «noe», uten at det fremstår som tydelig hva dette «noe» er. Selskaper som Statoil, Yara og Telenor burde hatt internkontroll som fanger opp slike uregelmessigheter.

Som eier tjente den norske staten milliardbeløp på smøringen, men når sakene blir avslørt, er det også eierne som får milliardtap. Et godt eksempel er Telenor i India.

Vanligvis ender de med at selskapene - og dermed eierne - må betale hundrevis av millioner kroner i bøter, samt at noen sjefer eller styremedlemmer må gå.

Så gjennomfører Stortinget en eller flere høringer slik at opposisjonen kan påføre den sittende statsråden noen politiske tap, men uten at man stiller det grunnleggende spørsmålet: Er staten en god eier?

Det er ingenting som tyder på at omfanget av korrupsjon stiger eller synker med politisk farge på regjeringen. Selv om skytset nå går mot næringsminister Monica Mæland, så skjedde både de mistenkelige handlingene og oppdagelsene av Vimpelcom-uregelmessigheter under den rødgrønne regjeringen.

Så har det gått tre år uten at tilstrekkelig informasjon har kommet til statsråden. Det henger trolig sammen med at det normalt er den sittende ledelsen som styrer granskingen av seg selv helt til det blir lederskifte (som i Telenor).

I alle de store korrupsjonssakene er det snakk om uvanlige transaksjoner og store beløp som burde vært fanget opp internt. At det ikke skjedde, indikerer enten at ledelsen fulgte dårlig med - bevisst eller ubevisst - og at eierkontrollen var fraværende.

Nettavisen mener at Vimpelcom-saken også bør føre til en intern oppvask i departementet, og nye rutiner for å undesøke store, og uvanlige transaksjoner. Lite tyder på at eierkontrollen har vært god nok.

GUNNAR STAVRUM

Hva mener du? Er staten en bedre og mer moralsk eier enn private investorer, eller blir det bedre kontroll av eiere som har egne penger investert?