Regjeringen og forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) har fått hard medfart etter at forslaget til neste års statsbudsjett ble lagt fram.

Bevilgningene til forskning foreslås økt med rundt 1,7 milliarder kroner, men basisbevilgningen til universitets- og høyskolesektoren blir ikke styrket, og studentene får heller ikke 11 måneders studiefinansiering. Det brukes 300 millioner kroner på 5.600 nye studieplasser. 3.000 av disse plassene er varslet tidligere. Forskning og utvikling får en økning på 1,7 milliarder kroner til 23,6 milliarder. Det blir også 1.000 nye studenthybler.

Skuffelse
Rektorer ved flere universiteter er direkte skuffet over forslaget til statsbudsjett, og mener det i realiteten er en innstramming.

Høyres Jan Tore Sanner mener regjeringen fortsetter sitt hvileskjær for forskning og høyere utdanning, og går baklengs inn i framtiden.

Unio-leder Anders Folkestad mener det er en skuffelse at basisbevilgningen ikke økes, og konkluderer med at dette er et dårlig budsjett for universitets- og høyskolesektoren.

– Studentene er dette budsjettets store tapere. Regjeringen setter ny rekord i løftebrudd når den løper fra valgkampens uttrykkelige løfter om elleve måneders studiefinansiering, mener leder Knut Aarbakke i Akademikerne.

I dvale
Studentorganisasjonene på sin side mener regjeringen legger kunnskapsnasjonen Norge i dvale.

– Dette betyr enda flere studenter per foreleser, enda mindre tid til veiledning og enda mindre oppfølging av den enkelte student. Regjeringen bevilger flere studieplasser, men gjør ingen grep for å øke kvaliteten i utdanningen, heter det fra Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion.

Tora Aasland skal ha stått på for å elleve måneders studiestøtte inn i budsjettet, men fikk ikke gjennomslag.

– Jeg skulle gjerne sett det annerledes, men vi klarte ikke å prioritere det i dette budsjettet og i den nye Soria Moria-erklæringen. Men jeg kommer ikke til å gi meg på denne saken og vil fortsette å kjempe for dette internt i regjeringen, sa Aasland på en pressekonferanse.

– Ikke hvileskjær
Overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) hevder hun like fullt at statsbudsjettet langt fra innebærer noe nytt hvileskjær for sektoren hennes.

– Det nye forskningsbudsjettet er tidenes høyeste og innebærer en fantastisk økning, sier Aasland, som også er fornøyd med økningen i antall studieplasser.

Når det gjelder manglende økninger i basisbevilgningen, framhever hun at regjeringen har økt denne fire ganger siden det berømte hvileskjæret i 2007.

Det kommer også samarbeidsmidler rettet mot mindre høyskoler som skal hjelpe den enkelte institusjon å utvikle sin profil.

– Det er mange små som ikke kan gjøre alt. Vi vil gjerne beholde dem geografisk, men gjøre dem sterkere rustet gjennom økt samarbeid, sier Aasland.

Lettere med barnesatsningen
Det ble langt lettere for regjeringen å presentere sin satsing på barn og unge enn det var å få solgt inn budsjettforslaget om høyere utdanning.

For mens Aasland tirsdag ble drevet fra skanse til skanse av kritikere, var det en langt mer avslappet tone hos de tre statsrådene som skulle snakke om barnehager og grunnskoler.

Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) hadde milliardene med seg, mens kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) og barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) hadde både flere skoletimer, mer leksehjelp og enda flere barnehageplasser i sekken.

– Større og bedre
– Velferdsstaten skal bli større og bedre, og vi investerer i barn og unge for framtida, sier Solhjell.

I forslaget til statsbudsjett ligger det blant annet 7200 nye barnehageplasser, ingen prisøkning i foreldrebetalingen, samt en opptrappingsplan for å likehandle ikke-kommunale og kommunale barnehager.

I grunnskolen blir det blant annet åtte uketimer gratis leksehjelp, mer skoletid og kulturskoletilbud, og tiltak for å få ned frafallet i den videregående skolen.

Anniken Huitfeldt vil samarbeide med KS for å sikre at økningen i de frie inntektene for kommunene skal resultere i 400 nye stillinger i barnevernet. I 2008 hadde nemlig hele 44.000 barn en eller annen form for barnevernstiltak.

Også det statlige barnevernet styrkes med en rekke tiltak rettet mot blant annet vold og rus.

1.500 fedre får også foreldrepermisjonskvote selv om mor har hatt opptjening i under 50 prosent stilling.

– Må tenke nytt
Magnhild Meltveit Kleppa lanserte åtte milliarder kroner mer til kommunene neste år, over fire milliarder av disse i frie inntekter, og totalt to milliarder mer enn varslet tidligere.

– Åtte milliarder kroner mer vil gi større anledning til å følge opp den enkelte elev, sikre en mer verdig omsorg og se barna som trenger hjelp fra barnevernet, sier Meltveit Kleppa.

Men hun sier til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) at en del kommuner må se nærmere på pengebruken, for om et år eller to slår handlingsregelen inn igjen på statsbudsjettene. Den har man som kjent sett bort fra i finanskrisens tid.

– 2008 var krevende, 2009 et år for konsolidering, men noen vil slite i 2010 også. Kommunene må ta en runde på hvordan pengene skal brukes. De må fornye seg, for handlingsregelen vil slå inn, sier kommunalministeren. (ANB)

(ANB)