Gå til sidens hovedinnhold

Sugerør i dieseltanken

Eirik Iversen tror ikke han kommer til å kjøre mindre bil, selv om diesel blir dyrere.

Ifølge en lekkasje til nyhetsbyrået ANB vil regjeringen foreslå å øke dieselavgiften med 20 øre per liter.

- 20 øre spiller ingen rolle. Jeg føler ikke at bilistene betaler for mye, sier Eirik Iversen, som pendler og kjører rundt 30.000 kilometer i året.

I 2006 ble det solgt nesten to milliarder liter avgiftsbelagt diesel i Norge ifølge Norsk Petroleumsinstitutt. Det ville gitt ekstrainntekt for staten på 390 millioner kroner.

Iversen tror ikke at 20 ekstra øre vil påvirke hvor mye han kjører.

- Hvis prisen hadde økt med 50 prosent, ville jeg ha tenkt meg mer om før jeg hadde kjørt av gårde, sier han.

Burde tatt en krone
Naturvernforbundet tror de fleste bilister er som Iversen, og mener at dieselbilistene bør blø mer for at det skal bli noen effekt.

- Vi burde sett ei krone i pluss, sier fagrådgiver Holger Schlaupitz i Norges Naturvernforbund.

Ifølge direktør Lasse Fridstrøm i Transportøkonomisk Institutt (TØI) vil en avgiftsøkning på 20 øre redusere trafikken med om lag en halv prosent - vel å merke for dieselbiler. Fortsatt er godt under halvparten av alle biler i Norge dieseldrevet, selv om tall fra Opplysningsrådet fra Veitrafikken viser at nesten tre av fire nybiler registrert i år har dieselmotor.

For å få en reduskjon på 10-15 prosent, har TØI regnet ut at prisen på drivstoff må øke med 50 prosent (med dagens priser til 16-17 kroner per liter). Prispåslaget må da gjelde for både bensin og diesel.

- 20 øre i økt dieselavgift vil i praksis ikke merkes på trafikken, sier han.

Lik pris for bensin og diesel
Norges Naturvernforbund mener det ikke er noen logikk i at diesel skal være billigere enn bensin, ettersom én liter av hver av drivstofftypene gir omtrent like høyt CO2-utslipp når det forbrennes i motoren.

Bilister som kjører dieselbil vil fortsatt ha fordelen av at dieselbiler generelt bruker mindre drivstoff enn bensindrevne biler, mener fagrådgiver Schlaupitz.

- Vi hadde helst sett at vi fikk en kraftigere økning som folk merker. Små, gradvise økninger har neppe samme effekt, sier Schlaupitz.

Norges Naturvernforbund mener likevel at økningen er et skritt i riktig retning, forutsatt at staten bruker de økte inntektene til å styrke kollektivtransport og satsingen på jernbane.

- Vi mener at både gulrot og pisk er den rette måten å gjøre det på, sier Schlaupitz.

Sammen med økningen i dieselavgift foreslår regjeringen i statsbudsjettet også å innføre differensiert årsavgift på bil. Det betyr at forurensende biler vil få dyrere årsavgift enn de som har lave utslipp.

Ingen nye lastebilaksjoner
Knut Enger, lastebileieren som ledet de høyst merkbare aksjonene sist gang dieselavgiften ble foreslått økt, er ikke glad for den foreslåtte økningen.

- For en lastebil på landeveien vil økningen gi cirka én krone og 20 øre i økte utgifter per mil. Den økningen må vi skyve over på kundene, sier han. Sammen med økte utgifter på grunn av nye kjøre- og hviletidsregler vil det bli et betydelig prispåslag for frakt fra nyttår, mener han.

Samtidig beroliger han alle som husker de sperrede veiene under tidligere aksjoner.

- Vi kommer ikke til å aksjonere denne gangen, sier han.

Mer om bil og trafikk finner du i Bilmagasinet.

Reklame

Regntøyet du trenger til den norske sommeren

Kommentarer til denne saken