Onsdag 21. september bragte NA24 et intervju med NHH-professor Rögnvaldur Hannesson.

I artikkelen gikk Hannessonn hardt ut mot det norske trygdesystemet og norsk holdning til det å gå på trygd fremfor å jobbe.

Les saken her: - Betaler nordmenn for å drive dank

Professoren er spesielt bekymret for sterke økningen i antall nordmenn på førtidspensjon og uførepensjon.

- Man skulle tro at nordmenn var blant verdens sykeste folk og at økt velstand avler mer og mer sykdom, noe som neppe er tilfelle. Det virker som det norske samfunnet aksepterer at folk driver dank på skattebetalernes regning, sa Hannesson til NA24.

Groteskt menneskesyn
Karin Andersen, SVs sosialpolitiske talsperson, er forbannet.

- Ideen om at hvis vi bare gir folk dårlig nok lønn så vil de bli ansatt et sted er selve oppskriften på et arbeidsmarked der lønningene for alle presses nedover. Vi skal ha et samfunn der et hvert arbeid gir en lønn å leve av og en jobb å leve med. Hannessons tankegods tilhører en tid som er forbi, og et menneskesyn vi skal bruke hvert fiber i kroppen på å bekjempe, sier Andersen til NA24.

Hun mener høyrepartiene bærer på samme tankegods som Hannesson.

- Den er grotesk denne ideen om at de som sliter mest, i de vanskeligste delene av arbeidsmarkedet, skal gjøre jobber Hannesson ikke mener er verdige til en lønn man ikke kan leve av. Hannesson og høyrepartiene bruker menneskene som har det tøffest i samfunnet som brekkstang for å ødelegge den norske modellen. Modellen som sikrer likeverd og gode muligheter for alle, sier den engasjerte SV-politikeren.

Anstendig lønn for alle
Hun mener anstendige lønninger for alle er det som fordeler mest makt og penger i samfunnet. Større lønnsforskjeller gjør at forskjellene øker mellom folk i samfunnet.

- Når forskningen så tydelig viser at de samfunnene som gjør det best på helse, utdanning, økonomi og lav kriminalitet er nettopp de samfunnene som sikrer små forskjeller handler de ikke lenger bare om økonomisk rettferdighet. Det handler også om å ta ansvar for å skape et trygt, godt og velfungerende samfunn for alle, sier hun.

- Har Hannesson et poeng når han peker på at det er ulogisk at nordmenn er blant de sykeste arbeidstakerne i verden?

- I stedet for å spre rykter og ideer om andre menneskers moral bør en lete etter hvilke tiltak som kan redusere sykdom og sørge for et bedre arbeidsliv. Det er en forutsetning for at Norge har høyest yrkesdeltagelse i verden at vi har gode velferdsordninger i bunn. Tryggheten for egen inntekt er i seg selv en helsefremmende faktor. Like viktig er muligheten til å være syk når man er syk, slik at den enkelte får mulighet til å bli frisk igjen før tilbakekomst til arbeidslivet. Skal Norge opprettholde svært høy sysselsetting, velferd og helse er sykepengeordningen avgjørende, sier Andersen.

- Hannesson mener de norske trygdeordningene er for generøse. At det for mange lønner seg å gå på trygd fremfor å jobbe. Kommentar?

- Dette er en meningsløs påstand. Et menneske som tjener 450.000 kroner og blir ufør vil ende med en trygd på 300.000 kroner. Tjener en 300.000 vil en ende på om lag 200.000 kroner. Det er et massivt inntektstap. Gode sikkerhetsnett er med på å gjøre arbeidslivet anstendig fordi det også påvirker minstelønningene i positiv retning. Det hender at høyresiden viser noen ekstreme eksempler der noen oppnår høyere ytelse enn de teoretisk ville hatt ved å arbeidet. Det som da lett overses er at menneskene vi snakker om er syke, de har fått innvilget uføretrygd etter flere års utredning og saksbehandling av flere instanser. Det er en myte at man kan velge trygdeytelser, svarer Andersen.

Misbruk bør ikke endre trygdeordningene
- Hannesson mener det har bredt seg en holdning i Norge at det er akseptert å gå på trygd - selv for folk som egentlig kan jobbe. Enig?

- Det får stå for Hannessons regning. Trydeytelsene er under kontinuerlig press og debatt. Det er mest av alt en merkelighet av høyresiden støtt å påstå at det er blitt så voldsomt akseptert å motta trygdeytelser. Misbruk av trygdeordninger er svært alvorlig, på samme måte er det alvorlig når folk ikke får innfridd rettigheter de har etter folketrygden. Det at noen utnytter eller misbruker en ordning kan aldri rettferdiggjøre at andre skal gjøres fattigere, sier Andersen.

- Er det riktig at arbeidsgivere bidrar til at folk får uføretrygd, og dermed bidrar til å plassere folk permanent utenfor arbeidslivet, fremfor å sette folk ned i lønn eller å si dem opp?

- Det finnes ikke en eneste arbeidsgiver som har fullmakt til å skrive ut uføretrygd for noen som helst. SV har gått inn for at regjeringen skal lage en egen strategi for å sikre høyere sysselsetting blant folk med funksjonsnedsettelser. Tiltak som en slik strategi skal inneholde, eksempelvis lønnstilskudd som løsning for noen, kombinert med gode trygdeordninger, er helt avgjørende for gi enda flere mennesker muligheter i arbeidslivet, sier Andersen.

Les også:
Er en trygd en trygd uansett? og Elefanten i rommet (NA24-blogger Baard Meidell Johannesen)

Stadig friskere, stadig mer trygd (Tidligere kommentator i NA24 Are Slettan)

Feige tiltak mot fravær (Mediehuset Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum)