Det er konklusjonen i en FN-ledet etterforskning etter drapet 14. februar i år.
Etterforskningsleder Detlev Mehlis sier at drapet var så komplekst at det er vanskelig å tenke seg at etterretningstjenestene i de to landene ikke visste om drapsplanene.
Ifølge AP melder Mehlis at de e-tjenestene avlyttet Hariris telefoner konstant og at avgjørelsen om å myrde Hariri «ikke kunne vært gjort uten godkjenning fra høytstående Syriske sikkerhetsoffiserer og kunne ikke vært gjennomført uten en avtale med deres samarbeidspartnere i libanesisk retts- og sikkerhetsmyndigheter».
Det gjenstår ifølge Mehlis flere spor som må følges opp. Blant annet ble telekommunikasjonen i Hariris konvoi forstyrret forut for bombeangrepet.
Etter drapet på Hariri i Beirut ble det rettet anklager mot Syria for å stå bak. Selv nektet Syria for å ha noe med bilbomben, som drepte den tidligere statsministeren og 20 andre, å gjøre. Hariris død førte til store demonstrasjoner mot Syria og et enormt internasjonalt press for at myndighetene i Damaskus skulle trekke ut troppene sine, noe de til slutt gjorde.
