Gå til sidens hovedinnhold

Tidenes femte beste lag

Nettavisens uhøytidelige kåring av tidenes beste fotballag starter med femteplassen.

Det handler om 1999 og Manchester United. Dette var den mest suksessfulle sesongen i klubbens historie. Og Ole Gunnar Solskjær var et sentralt navn.

United tapte ikke en eneste kamp fra desember 1998 til mai 1999 og fikk rykte på seg for å utligne og vinne kamper i sluttminuttene.

Superreserven Solskjær
En av de mest minneverdige kampene denne sesongen var den mot Nottingham Forest, hvor Solskjær kom inn som innbytter og scoret fire mål på de tolv siste minuttene i 8-1-seieren. Dette er fortsatt den største borteseieren i Premier League.

Manageren da - som nå - var Sir Alex Ferguson. Hans nøkkelspillere var den danske målvakten Peter Schmeichel, den nederlandske midtstopperen Jaap Stam, superstjernen David Beckham, målfarlige Paul Scholes, uforutsigbare Ryan Giggs og spissduoen Andy Cole og Dwight Yorke.

Stam og Yorke ble hentet inn sommeren 1998 og slo til umiddelbart. Begge spilte 51 kamper. Yorke scoret 29 mål, hvorav åtte kom i Mesterligaen.

I tillegg til Ole Gunnar Solskjær var også Ronny Johnsen og Henning Berg i klubben denne sesongen. Solskjær spilte bare 17 kamper fra start - 20 som innbytter - og scoret 18 mål.

Tøff vei i Mesterligaen
Gruppespillet i Mesterligaen ga Manchester United tøff motstand. Begge kampene mot Barcelona endte 3-3. Møtene med Bayern München endte også uavgjort, men danske Brøndby ble slått 5-0 på Old Trafford og 6-2 i København.

I kvartfinalen sto Inter for motstanden. Dwight Yorke scoret begge målene i 2 -0-seieren på Old Trafford, mens Paul Scholes sørget for at det ble 1-1 i Milano.

Juventus så ut til å slå ut Manchester United i semifinalen. Etter 1-1 i Manchester scoret Filippo Inzaghi to ganger i løpet av de første 11 minuttene i Torino. 1999-versjonen av United hadde imidlertid en kaptein som nektet å gi opp. Roy Keane headet inn et reduseringsmål midtveis i første omgang etter en corner fra Beckham. Yorke utlignet til 2-2 etter 34 minutter.

Seks minutter før full tid ble Dwight Yorke felt av Juventus' målvakt i straffefeltet. Dommeren dømte fordel av ballen og Andy Cole satte ballen i mål fra spiss vinkel. United vant kampen 3-2 og duellen 4-3 og var klar for finalen i Barcelona.

Ti dager - tre finaler
Ligatittelen ble en kamp mellom United og Arsenal. Ni seirer på ti kamper fra januar til mars ga United et godt utgangspunkt, og selv om det ble uavgjort i av sju kamper før den aller siste, hadde United skjebnen i egne hender mot Tottenham da avgjørelsen skulle falle 16. mai.

David Beckham og Andy Cole scoret hvert sitt mål og United vant 2-1. Dermed spilte det ingen rolle at også Arsenal vant i siste serierunde. Manchester United var ligamestere.

Seks dager senere - og fire dager før finalen i Mesterligaen - spilte United finale i FA-cupen. Solskjær scoret i det 90. minutt mot Liverpool i fjerde runde, da United snudde 0-1 til seier 2-1. Deretter ble Fulham slått 1-0, Chelsea 2-0 og Arsenal 2-1 etter omkamp. I finalen sto Newcastle United for motstanden.

Teddy Sheringham og Paul Scholes scoret hvert sitt mål, United vant 2-0 og hadde dermed sikret seg "The Double".

Skulle Manchester United virkelig klare å vinne "The Treble" i løpet av ti dager?

Finale uten Keane & Scholes
Manchester United stilte med følgende lag i finalen: Peter Schmeichel - Gary Neville, Jaap Stam, Ronny Johnsen, Denis Irwin - Ryan Giggs, Nicky Butt, David Beckham, Jesper Blomqvist - Andy Cole, Dwight Yorke. Innbyttere var Raimond van der Gouw, David May, Phil Neville, Wes Brown, Jonathan Greening, Teddy Sheringham og Ole Gunnar Solskjær.

United manglet ord sin faste duo på sentral midtbane: Kaptein Keane og målfarlige Paul Scholes. Begge var utestengt på grunn av gule kort. Ferguson valgte å bruke Giggs på høyre midtbane i stedet for venstre, hvor svenske Blomqvist kom inn. Butt og Beckham spilte sentralt.

Det åpnet dårlig. Mario Basler ga Bayern München ledelsen med et frispark bare seks minutter inn i finalen. Mehmet Scholl traff stolpen og Carsten Jancker tverrliggeren, og Schmeichel holdt United inne i kampen med flere fantastiske redninger.

Den danske målvakten er en viktig del av begrunnelsen for å kalle dette United-laget det femte beste laget i historien. Schmeichel, en tidligere håndballkeeper, hadde en uortodoks og svært effektiv stil, var ekstremt god i én-mot-én-situasjoner og fantastisk på streken.

En utrolig vending
Men United trengte noen som kunne score mål og derfor kastet Ferguson innpå både Sheringham og Solskjær. Kampen gikk mot tilleggstid. Dommer Pierluigi Collina signaliserte at det skulle spilles tre minutter ekstra.

Da United fikk en corner i det som virket som kampens siste angrep, kom til og med Schmeichel fram. Tyskerne klarerte, men Giggs fikk ballen inn i feltet igjen. Sheringham skjøt. I mål. 1-1.

Omtrent rett etter utligningen fikk United en ny corner. Beckhams innlegg fant hodet til Sheringham, som stusset videre. Og der dukket han opp - Ole Gunnar Solskjær. Med et slags skjebnebestemt tåtupp fikk kristiansunderen ballen i mål, opp i nettaket.

Tyskerne trodde ikke sine egne øyne. De ledet 1-0, burde ha ledet med mer, men kampen var nesten over. Så var det plutselig 1-2. Og kampen var faktisk over.

Manchester United avsluttet sesongen med å kjøre gjennom byens gater i en åpen buss, hvor rundt 1,5 millioner mennesker fikk sjansen til å se de tre trofeene og heltene som hadde vunnet dem.

Den sommeren ble Alex Ferguson adlet. David Beckham endte på andreplass i kåringen av Årets Spiller i Europa.

26. desember presenteres tidenes fjerde beste lag.

Les flere saker på Nettavisens sportsseksjon!

Reklame

Kurs: Dette må du vite om bobler

Kommentarer til denne saken