OSLO (Nettavisen): Har du blitt kontaktet av en ung rumensk kvinne med lange fargerike skjørt på gata i det siste, er du ikke alene. Spesielt i området rundt Karl Johans gate og Oslo S har det de siste ukene florert av unge vakre kvinner som selger gatemagasiner eller går med en kopp i hånda for å tigge penger.
Men er det egentlig flere nå enn før? Og hvor mye penger tjener de på å tigge?
Det finnes ingen nye tellinger av antallet tiggere/magasinselgere i Oslo eller andre steder nå. Nicolae Stoica driver magasinet Gatespeilet som så langt har kommet med to utgaver, han har også vært med i Folk er folk tidligere. Gatespeilet selges for 100 kroner, hvor selgeren får 75 kroner og organisasjonen resten.
- Det er færre romfolk i Oslo nå enn før. Folk i Oslo er distanserte og mange vil ikke gi og bryr seg ikke. De som kommer til meg for å be om råd, anbefaler jeg at drar til andre byer. Men det er fortsatt romfolk over alt, sier Stoica til Nettavisen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Har 150 akive selgere
Ifølge ham har han solgt 5.000 eksemplarer av sine to utgaver av magasinet. Organisasjonen han driver sitter igjen med rundt 20 kroner etter at selgeren og utgiftene er betalt.
- Pengene går til mitt arbeid med å hjelpe romfolket. Jeg hjelper dem med å finnet et sted å bo, problemer med politiet, oversettelse, problemer med sykehus og opprettelse av enkeltmannsforetak, sier han på gebrokkent engelsk. Norsk har han ikke tid til å lære seg, påstår han.
Han han til enhver tid rundt 150 aktive selgere av gatemagasinet.
- Men disse selgerne selger også andre blader, som Folk er folk, Romfolk og Gata.
Han er bekymret for dem som ikke selger noe, de har lett for å begå kriminalitet, mener han.
- Det er farlig å leve uten å selge. De stjeler mye. De som kommer hit er fra landsbygda. De kan ingenting, de har ingen utdanning. Mange av dem sliter bare med å åpne moderne dører, sier Nicola Stoica.
Han blir med Nettavisen ut på gata i Oslo for å fungere som tolk.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tjener bare nok til å fø seg selv
I krysset Rosenkrantz gate og Karl Johans gate har Gheorghe (57) sin faste plass. Han har vært i Norge ett års tid. Han er enkemann og har fire voksne barn. Han sier selv at han komme til Norge etter at huset hans brant ned. Tiggingen går trådt om dagen.
- Jeg får bare nok penger til å overleve selv i Norge nå, sier han via Stoica som tolk.
- Men hvorfor velger du å bli i Norge?
- Jeg kunne dratt tilbake til Romania. Men jeg håper det tar seg opp og at jeg får mer penger.
Ifølge Gheorghe bor han stort sett i et telt i skogen. Av og til sover han hos en organisasjon som tilbyr det.
- Jeg er sliten, men jeg må kjempe videre for mat og penger, sier han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tjener 70-150 kroner
Ingen av magasinselgerne Nettavisen treffer på ønsker å stille opp i media. I Grensen treffer vi på Márgin Bianca (20). Hun har vært i Norge i rundt fire måneder, de siste to månedene i Oslo.
- Jeg må tigge, for jeg får ikke jobb og jeg har ikke penger til å kjøpe magasinene for å selge dem. Jeg har en datter på ett år og tre måneder og jeg må forsørge henne. Derfor kom jeg hit, sier hun via tolken.
Hun hevder at hun tjener mellom 70 og 150 kroner per dag og at hun må betale diesel og mat for pengene også. Hun er i Norge sammen med ektemannen, forteller hun.
- Jeg vil tilbake til Romania for rumensk påske i april, men jeg har ikke penger.
Trakk forslag om tiggerforbud
Politikerne trakk i februar tilbake forslaget om et nasjonalt tiggeforbud. I Oslo var det bare Høyre og Frp som ønsket et generelt forbud mot tigging i Oslo.
Ada I. Engebrigtsen ved NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring er blant dem som står bak rapporten «Gateliv» som tar for seg utenlandske personer som tigger i Norge. Rapporten er basert på intervjuer og feltarbeid i perioden oktober 2013 til april 2014.
Les også: Utenlandsk media sperrer øynene opp over norsk tiggerforbud
Basert på egne vurderinger og opplysninger fra offentlige og private aktører i feltet, anslår forskerne i rapporten at det befinner seg mellom 500–1000 utenlandske personer som tigger i Oslo, tallet er selvsagt sesongbetont og det er trolig færre enn dette, mener Engebritgsen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Vanskelig å telle romfolket
- De er vanskelige å telle, de sitter over alt. I vinter tror jeg det var toppen 100. Tallene er mye basert på overnatting og andre hjelpetiltak. Tallene er kvalifisert gjetting, sier hun til Nettavisen.
Arbeidsledigheten i Romania er på papiret sju til åtte prosent. Det reelle er trolig opp mot 30 prosent. Blant romfolket er det enda flere, og de sliter veldig med å få jobb.
- Vi snakket med omtrent alle vi kom over av tiggerne. De kommer til Norge fordi de er fattige. De skal reparere huset sitt, gi barna skolegang, skikkelige klær, betale sykehusregninger eller har barn med funksjonshemninger, sa de til oss.
Hun understreker at det tiggerne har fortalt ikke nødvendigvis er sannheten i alle tilfeller.
Engebrigtsen har ikke noe tall for antallet rumenere som er i Norge nå kontra tidligere år.
- Men det vi ser er at det fremdeles er mest modne kvinner og en del eldre menn. Det skifter og er sesongbetont. Nå ser vi en gjeng med unge kvinner som går rundt og delvis selger blader og delvis skjult gull. De forsvinner etter hvert igjen. De som sitter ned er veldig ofte damer, kanskje 40-50 år gamle, de ser gjerne litt eldre ut. Dette kan være bestemødre som ikke har unge barn lengre, sier forskeren til Nettavisen.
- Markedet er for lengst mettet
Politiet har lite å gjøre med tiggere. Men de har en viss oversikt likevel.
- Markedet for tiggere i Oslo er for lengst mettet, sier stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon til Nettavisen.
Så lenge det ikke er ulovlig å tigge, er det lite politiet kan gjøre.
- Det er ikke ulovlig å tigge. Men vi ser at flere ikke tjener penger på å tigge lengre og da begår de kriminalitet i stedet. Etter vest-afrikanere er rumenere de vi oftest har i arresten. De begår alle typer kriminalitet, sier Stølen.
Les også: «Fengslene er fulle nok fra før, om de ikke skal kaste inn sånne som meg»
Stiftelsen Erlik som står bak magasinet «=Oslo» som blant annet selges av rusmisbrukere på gata, merker ikke så mye til konkurransen fra rumenske magasinselgere.
- Det er overraskende lite snakk om det blant selgerne. Men det var et tema da «Folk er folk» kom. Vi forsøkte å ha litt opplæring for at selgerne ikke skulle ødelegge for hverandre. I dag er det kanskje ikke like mange som selger rommagasinene. Det er mer konflikt rundt gatemusikanter og tiggere som står på de samme plassene som tiggerne, sier miljøarbeider Even Skyrud, i Erlik.
Les også: Romfolk hjelper til med huset - får campe i hagen
- Blir det for mange vil folk overse alt
Han er redd for at markedet kan bli mettet.
- Blir det for mange aktørerer er det er problem for alle. Hvis en by får så mange tiggere, magasinselgere, gatemusikkanter og andre som selger ting velger folk til slutt å overse alt. Da vil det gå utover oss. Men foreløpig er ikke problemet så stort i Oslo. Og «=Oslo» er en sterk merkevare. Vårt mål er at de som kjøper magasinet gjør det fordi de ønsker å lese det, ikke bare for å være snille mot noen.
- Har du inntrykk at det er flere romfolk som selger i år?
- Inntrykket mitt er at det er ganske stabilt fra år til år. Nå er det vår og det har kommet en del tilreisende den siste måneden, sier Skyrud.
Onsdag 8. april er den internasjonale romdagen. I Oslo blir dette markert på Historisk museum, hvor blant annet statsminister Erna Solberg vil tale.