(SIDE2): Ifjor betalte fete nordmenn nesten 90 millioner kroner for reseptbelagt fedmemedisin.
Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!
Pengene gikk til kjøp av 4,4 millioner brukerdoser av de tre godkjente reseptbelagte fedmemedisinene i Norge (se faktaboks).
Det utgjør 12.012 brukerdoser av medisinen hver eneste dag.
Økningen fra 2006 til 2007 var på 16 prosent.
- Økningen er positiv, men det skrives fortsatt ut for lite fedmemedisin i Norge til de som virkelig trenger det, sier senterleder Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst på Sykehuset i Vestfold HF.
Han viser til at 20 prosent av nordmenn er overvektige. Av disse får bare én av 50 fedmemedisiner.
Fordoms-slanking
Senterlederen mener fordommer hindrer norske leger i å skrive ut medisin som kan hjelpe fete og sykelig overvektige nordmenn til å gå ned i vekt.
- Vi har en oppfatning av at dette er noe folk må klare selv. Samtidig vet jo alle hva som skal til for å gå ned i vekt. Likevel bedriver de fleste som går ned i vekt såkalt jo-jo-slanking, fort ned og like fort opp. Disse medikamentene kan hjelpe til i tilfeller der en livsstilsendring alene ikke er nok til at man går varig ned i vekt. Og det er det som er målet. At vektreduksjonen er varig, sier Hjelmesæth.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Målet er å få bort bukfett. I klartekst betyr det at vommen må vekk, det er nemlig her det farligste fettet ligger.
Hjelpemiddelet er BMI (body mass indeks) og målebånd.
Ifølge Hjelmesæth er grensen for å være fet en BMI på 30 eller mer. Helsemålet, bokstavelig talt, ligger under 102 centimeter rundt midjen hvis du er mann og mindre enn 88 centimeter dersom du er kvinne.
- Målet er ikke å gå mest mulig ned i vekt, men å få så stor helsegevinst som mulig. Vanlig vektreduksjon ved bruk av medikamenter er på mellom tre og fem kilo, men det er disse kiloene som gir størst effekt. Det første fettet som forsvinner er nemlig fettet rundt innvollene, eller magefettet om du vil. Utover dette er vektreduksjonen mer kosmetisk, sier senterlederen.
BMI på under 18,5 = undervektig. Kilde: Verdens helseorganisasjon (WHO) |
Mentale puss
Problemet med vektreduksjon er imidlertid, som de fleste vet, at man går fort opp igjen etter reduksjonen. Akkurat det er det naturen som styrer.
Med en gang du begynner å redusere vekten svarer nemlig kroppen med å sende ut varselssignaler om at det er fare på ferde. Det merker du ved økt sultfølelse og stress.
Samtidig begynner kroppen å kutte ned på forbrenningen.
- Kutter du vekten med 10 prosent så kutter kroppen forbrenningen med rundt 20 prosent. Går du fra 100 til 90 kilo må kaloriinntaket ditt kuttes fra for eksempel 3.000 kilokalorier per dag til 2.400 kilokalorier per dag for å opprettholde vekten. Dette kuttet må du holde på lenge ettersom kroppen er mye bedre på å tilpasse seg en vektøkning enn en vektreduksjon, sier Hjelmesæth.
Og det er her fedmemedisinen kommer inn. Den kan hjelpe både med en vektreduksjon og til å holde nivået når du er der du vil.
Problemet er imidlertid at man gjerne går opp igjen når man slutter med medikamentene.
Ifølge loven kan man ikke bruke medisinene mer enn fra to til fire år.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!