Konfliktene har stått i kø i selskaper der staten har eierinteresser, og i mange tilfeller har ikke statens folk i styrene klart å avverge skandalene.
Statens representant i Aker Holdings styre, Berit Kjøll, får skarp kritikk for å ha sovet i timen og ikke slått alarm tidlig nok.
Og nå går flere topp-politikere og næringslivsfolk sammen og krever full omlegging av det statlige eierskapet. Nå kan de få tøffe representanter fra staten inn i styrene, og få søkelys fra et nytt eierdepartement.
Utspillet kan få konsekvenser for mange av landets største arbeidsplasser, som StatoilHydro, Telenor og Aker, og det kommer bare dager før Arbeiderpartiet møtes til landsmøte.
Telenor-konflikter
Staten eier 54 prosent av Telenor, og Næringsdepartementet har satt sine folk inn i styret i en årrekke.
I samme periode har Telenor laget et opsjonsprogram som ga Telenor-toppene mange titalls millioner kroner i gevinst, og selskapet har fått skarp kritikk for sin handel med selskaper som bryter menneskerettigheter i u-land.
Gunstige opsjonsordninger er også en gjenganger i Hydro og Statoil, der staten i praksis også kunne hatt full kontroll.
I Hydro fikk tidligere toppsjef Eivind Reiten 90 millioner kroner i opsjoner, lønn og pensjonsavtale på sine åtte år for det statskontrollerte selskapet.
Staten var med
I alle disse sakene har statens representanter kjent til og stemt for ordningene, mens selskapene i etterhånd har fått hard kritikk fra politikere i media.
Et eksempel er Telenor, der opsjonsordningen i praksis ble godkjent av daværende næringsminister Dag Terje Andersens departement.
Men da Telenor-toppene fikk gevinstene, ble det ramaskrik i media. Dette fikk Telenors styreleder Thorleif Enger til å rette følgende spark:
- Staten er en viktig eier og politikerne må bes om å frastå fra populistiske uttalelser, sa Enger da han gikk av.
«Meget naiv»
Nå har Aker-krigen fått tidligere konserndirektør i Telenor, Tormod Hermansen, til å ta bladet fra munnen:
- Man sitter igjen med et inntrykk av at staten har opptrådt på en meget naiv måte. Staten har ikke vært seg bevisst at man her sto overfor særdeles profesjonelle aktører med en historie bak seg gjennom mange år som burde mane til ettertanke, sier Hermansen til Dagsavisen.
Hermansen er også mangeårig toppbyråkrat i Finansdepartementet, hadde ansvar for statens opprydding etter bankkrisen på 90-tallet, og sitter i en rekke styrer. Få kjenner utøvelsen av statens eierskap bedre enn ham.
Opprør mot statens eierskap
Nå får han støtte fra tidligere mangeårig statsråd Finn Kristensen, som i 12 år var henholdsvis industriminister, næringsminister og olje- og energiminister. Nå foreslår han at staten oppretter et eget «eierskapsdepartement» som skal holde i tømmene. Under Eierskapsdepartementet ser de for seg flere statlige eierselskaper med proff administrasjon som skal holde børsselskapene i ørene.
Også administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, som er tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonen NHO, støtter forslaget:
- Med profesjonalitet som rettesnor og distanse fra det politiske apparatet som utgangspunkt og målsetting, vil holdingselskapene kunne bli et godt rammeverk for ryddig statlig eierskapsforvaltning, skriver de to i en artikkel om organiseringen av det statlige eierskapet.
Reiten vil ha statsmilliarder
Felles for kritikerne er at de ønsker staten som en aktiv og profesjonell eier.
Også tidligere Hydro-direktør Eivind Reiten ønsker seg «store, solide og profesjonelle miljøer med kompetanse», men han ser for seg en modell med fem til syv nye folketrygdfond:
- Jeg er livredd tanken om et stort eierskapsdirektorat som samler alle statlige eierposter utenfor politisk kontroll. Det jeg ønsker meg er fem til syv nye fond for å få et mer allsidig eiermiljø som fremmer evne til å ta eierrisiko og stimulere til dynamikk i selskapene, sa Reiten, i et foredrag nylig.