Før jul ble det klart at Statens vegvesen nå vil se på tiltak og eventuelle nødvendige lovendringer for å innføre såkalte lavutslippssoner i bysentrum der dieselbiler ikke får lov til å kjøre, eller muligheten for å øke prisen i bomringen for dieselbiler.

Bakgrunnen er en rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) som slår fast at dieselbiler, spesielt på vinteren og i bymiljøer, slipper ut betydelig større mengder helseskadelige NOx-gasser enn det som tidligere har blitt lagt til grunn.

Les også: Dieselbiler kan bli forbudt på vinteren

I Oslo har en allerede jobbet med en handlingsplan som åpner for forbud mot dieselbiler i opp til fem dager av gangen.

Les også: Se hvor ofte det kan bli forbud mot dieselbiler

Statssekretær Erik Bartnes (Sp) i Samferdselsdepartementet fortalte til Nettavisen bittelille julaften at utslippene fra dieselbiler var helt ny kunnskap for regjeringen.

- Regjeringen har aldri oppfordret folk til å kjøpe dieselbil, men jeg skal være enig i at avgiftssystemet favoriserer dieselbiler. Det at dieselbiler har større konsekvenser for bylufta enn det som tidligere ble lagt til grunn, det er helt ny kunnskap, sa Bartnes.

Ble ropt varsku

Men dette er en sannhet med modifikasjoner. Rapporten fra TØI om NOx-utslipp på vinterstid slo ned som en bombe på forsommeren i fjor, men regjeringen har blitt advart om konsekvensene av dieselbiler lenge før dette.

I 2008 skrev Nettavisen om at Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) plukket fra hverandre en rapport fra Statens forurensningstilsyn (SFT) som konkluderte med at bensinbiler skapte mer miljøkostnader for samfunnet enn dieselbiler.

I rapporten skrev SFT at bensinbiler totalt sett var betydelig bedre for samfunnet, men påpekte samtidig at situasjonen var noe annerledes i byene, og at «kostnaden ved utslipp av NO2 og partikler må derfor tillegges mer vekt i byområder». De skrev samtidig at «eldre dieselbiler bidrar til betydelig mye mer lokal luftforurensning enn nye dieselbiler», fordi partikkelfiltre ikke er vanlig på eldre dieselbiler.

- I sjokk

- Vi bestrider dette kraftig og blir fortørnet over denne rapporten. Vi syntes dette er såpass ille og grovt at vi har ikke noe annet valg enn å følge dette opp med de ansvarlige myndigheter, sa fagsjef i NAAF, Britt Ann Høiskar, til Nettavisen i september 2008.

NAAF mente at SFT tok grundig feil, og at de hadde benyttet beregninger basert på feil datagrunnlag.

- Vi er sjokkert over det manglende faglige nivået hos vårt forurensningstilsyn, sa generalsekretær Geir Endregard i Norges Astma og Allergiforbund den gang i en pressemelding.

Hovedproblemet var at SFT hadde brukt teoretiske utslippstall fra den såkalte Euro5-standarden når det kom til NOx-utslipp, mens de brukte faktiske CO2-utslipp, når en gjorde utregningene. Om en beregnet med bilprodusentenes faktiske opplysninger om NOx-utslipp, ble konklusjonen en helt annen.

- Eurokravene er jo ikke de reelle utslippene. I motsetning til dieselbiler, ligger utslippene for bensinbiler generelt langt under avgasskravene både for NOx og partikler, sa Høiskar - og påpekte at NOx-kravene for bensinbiler i tillegg er tre ganger så strenge som for dieselbiler.

NAAF mener også det er feil at nye dieselbiler er snillere når det kommer til lokale utslipp enn de gamle dieselbilene. De viser til en britisk rapport fra 2007 som mente at NO2-utslippene ble doblet ved å installere partikkelfilter.

- Har visst nok lenge

Fagsjef Britt Ann Høiskar sier nå til Nettavisen at en hadde mer enn nok kunnskap for flere år siden til å forutse de problemene som nå har oppstått.

- Vi var ute allerede da avgiftsendringene ble foreslått på høsten 2006 ute og advarte om at endringene ville kunne føre til store problemer i byene, sier Høiskar til Nettavisen, som påpeker at en siden bare har fått mer informasjon som har underbygget påstanden.

- Men den britiske rapporten som kom i 2008 burde virkelig fått varsellampene til å lyse. Den viste at selv om NOx-nivåene gikk ned, så gikk de helseskadelige NO2-nivåene opp, og en så at nyere dieselbiler slapp ut mer NO2 enn gamle dieselbiler, sier fagsjefen.

- Vi har visst nok til at man burde gjort noe tidligere, slår hun fast.

Høiskar gir statssekretær Bartnes rett i at kunnskapen om de store vinterulempene om dieselbruk var ny i fjor.

- Men denne typen undersøkelse burde en absolutt gjort før en innførte avgiftsendringen. Intensjonen var god, men en glemte å gjøre en god nok vurdering i forhold til lokal luftkvalitet, sier hun.

Problemet har kommet for å bli

Etter avgiftsendringen i 2007 hoppet dieselandelen på nybilsalget i Norge fra rundt 50 til 75 prosent.

- Nå er volumet på dieselbiler så stort på veiene at en uansett hva en gjør vil ha et problem i lang tid fremover, avslutter fagsjefen.

Resultatet er at de som har kjøpt dieselbiler fra neste vinter trolig vil oppleve dager med kjøreforbud, og eventuelt høyere priser i bomringen.