Gå til sidens hovedinnhold

Trump: - Annerledes om franskmenn hadde våpen

Presidentkandidat Donald Trump sier angrepet i Paris «ville vært annerledes» om sivile hadde våpen.

– Når du ser på Paris, med de strengeste våpenlovene i verden, var det ingen andre enn de slemme som hadde våpen, sa den republikanske presidentkandidaten, som for tiden driver valgkamp i Texas. På møtet ble det holdt ett minutts stillhet for ofrene i Paris.

– Ingen hadde våpen, og de bare skjøt dem en og en, og så brøt de inn, det ble en skuddveksling og terroristene ble drept til slutt, sa den 69 år gamle milliardæren, som tidligere har sagt at han selv av og til bærer våpen for å beskytte seg.

– Og en ting sier jeg – og du kan si hva du vil – om de hadde våpen, om våre folk hadde våpen, hvis de fikk lov til å bære våpen, ville situasjonen vært svært, svært annerledes.

Trump insisterte også på at amerikanske byer med strenge våpenlover, som blant annet Chicago, har mer voldskriminalitet. Tanken om «en bra fyr med våpen» som en motvekt til bevæpnede kriminelle er et kjent argument fra deler av den amerikanske våpenlobbyen.


Åpnet med ett minutts stillhet

Terror ble også tema i lørdagens debatt mellom de demokratiske presidentkandidatene. Debatten, som skulle handle om økonomi, åpnet med ett minutts stillhet for de drepte i Paris.

Så fort den behørige respekten var vist, tok de tre deltakerne ordet for å vise at de er rede til å bekjempe ekstremistene i Den islamske staten (IS).

– Sammen, i ledelsen for verden, skal dette landet fjerne denne barbariske organisasjonen fra planeten, sa Bernie Sanders om ekstremistgruppen som har tatt på seg ansvaret for angrepene i Paris, der minst 129 mennesker ble drept fredag.

– Men det er ikke nok. Vi må også vise styrke og samle verden for å utrydde den typen radikal jihadistisk ideologi som motiverer organisasjoner som IS, sa Hillary Clinton.

– Vi er ikke i krig med islam, men med voldelige ekstremister, la hun til.

Clintons Irak-stemme
Clinton avviste anklager om at hun som utenriksminister undervurderte de militante islamistene. Hun la i stedet mye av skylden på ledere i Midtøsten og sa tidligere statsminister Nouri al-Maliki i Irak ikke gjorde nok for å sikre stabiliteten i landet etter at USA ga fra seg kontrollen.

Sanders angrep Clinton for at hun som senator for New York stemte for en resolusjon som åpnet for invasjonen i Irak i 2003, noe han mener er «den største utenrikspolitiske tabben i USAs historie». Clinton har gjentatte ganger sagt at avstemningen i 2002 var en feil, men at den må sees i historisk sammenheng.

Tøyle Wall Street
Både Sanders og Martin O'Malley var mer aggressive mot Clinton enn i den forrige debatten og gikk etter henne for å være for vennlig innstilt overfor finans og storindustri.

Sanders kritiserte Clinton for hennes motstand mot å gjeninnføre en lov fra 1933 om et tydelig skille mellom ulike forretningsområder i storbankene. Mange mener opphevingen av dette absolutte skillet bidro til finanskrisen i 2008.

– I løpet av hennes politiske karriere, har Wall Street vært en stor – den største – økonomiske bidragsyteren for Clinton. Det kan jo tenkes at de er dumme, men jeg tror ikke det, sa Sanders, som vil hente fram den gamle loven.

Clinton beskyldte Sanders for å sverte hennes integritet og sa at en gjeninnføring av loven ikke er nok til å reformere Wall Street.

(©NTB)

Følg NTBs livedekning av Paris-terroren:

Reklame

Halv pris hos Ferner Jacobsen

Kommentarer til denne saken