Gå til sidens hovedinnhold

Tusenvis kan ha tabbet seg ut

Nå har du kun timer igjen til å endre skatten. Her får du hjelpen du trenger.

Lørdag 30. april er siste frist for innlevering av årets selvangivelse. Er du en av alle de som ikke har levert den inn har du dermed dårlig tid.

- Nå må de som ikke har levert forte seg. Det er viktig at man får sett på selvangivelsen for å sjekke om man mangler noe. Dersom man må hente inn informasjon begynner det nå å bli veldig sent, så nå haster det, sier Lise Halvorsen, informasjonsdirektør hos Skatteetaten, til NA24.

Så langt er det flere nordmenn i år enn i fjor, som har fulgt Halvorsens råd.

- I går var det 90.000 som leverte selvangivelsen på nett. Til og med midnatt var det totale antallet på 657.000, noe som er 40.000 mer enn på samme tid i fjor.

Det er imidlertid også mange som gir blaffen i å endre noe som helst før de leverer.

- Det er det faktisk ganske mange som gjør. I år er det så langt 159.000 som har levert uten endringer, mens det i fjor var 200.000 som gjorde det samme, sier Halvorsen.

Det å levere selvangivelsen uten å sjekke kan imidlertid koste deg dyrt. På nett har du fortsatt mulighet til å levere flere ganger frem til fristen går ut. Dersom du er en av alle de som nå har dårlig tid, kan dette være hjelpen du trenger:

Slik sjekker du
Årets papirversjon skal du ha mottatt i posten.

Rettledningen er rosa og finnes i fire språkversjoner: bokmål, nynorsk, samisk og engelsk.

I tillegg til «Rettledning til postene» har Skatteetaten sendt ut en brosjyre som er en starthjelp til lønnstakere og næringsdrivende. Den siste sendes sammen med selvangivelsen.

Papirutgaven av selvangivelsen skal ha vært fremme i landets postkasser senest 8. april.

Men over 400.000 har gitt beskjed til Skatteetaten at de ikke ønsker papirversjonen tilsendt. De håndterer alt som har med selvangivelsen å gjøre via nett.

For å kunne se selvangivelsen på internett må du være MinID-bruker. Mer enn 2,3 millioner nordmenn bruker MinID. Er du ikke en av dem, trenger du følgende for å registrere deg:

* fødselsnummer/d-nummer
* mobilnummer og e-postadresse
* PIN-kodebrev

PIN-kodebrevet trenger du bare første gang du registrerer deg. Neste gang du logger inn får du en kode på SMS. Mangler du PIN-koder, kan du bestille på skatteetaten.no.

Nytt for bolig
I år er det ekstra viktig å sjekke ligningsverdien på boligen, da svært mange har fått ny. Bakgrunnen er innføring av nye regler for fastsettelse av ligningsverdi på boliger, rett og slett fordi regjeringen ønsket å skape en bedre sammenheng mellom ligningsverdi og virkelig omsetningsverdi.

Dersom denne har økt kraftig siden 2009, kan den være satt for høyt. Det er dermed viktig å sjekke at skattemyndighetene har lagt de riktige forutsetninger grunn ved fastsettelse av ny ligningsverdi i den preutfylte selvangivelsen.

- Ligningsverdien er ment å være 25 prosent av markedsverdien til boligen. Det har imidlertid vært delte reaksjoner på de nye reglene, fordi de ikke tar hensyn til forhold som utsikt, støy, om eiendommen har garasje og terasse eller balkong, sier advokat Gjertrud H. Behringer i KPMG Law.

Du kan selv nedjustere ligningsverdien som står oppført dersom gale opplysninger er lagt til grunn eller dersom den er for høy sammenlignet med beregnet markedsverdi. Du kan vurdere begge forholdene selv.

I bunnen av artikkelen kan du lese spørsmål og svar som ekspertene hos KPMG Law har gitt til våre lesere. Kanskje får du noen tips der.

Disse punktene må du sjekke:
* Byggeår
* Type bolig (enebolig, leilighet, rekkehus)
* P-rom
* Tettbebyggelse/spredt bebyggelse

Beregn markedsverdi
Dersom du syntes ligningsverdien er for høy, kan du gjøre en vurdering av boligens markedsverdi. Boligens ligningsverdi skal ikke være høyere enn 30 prosent av markedsverdien, dersom det er din primærbolig.

Har du flere boliger, skal ligningsverdien på sekundærboligen settes til 40 prosent av markedsverdien. Overstiger den 60 prosent kan du klage. På hjemmesidene til skatteetaten ligger det en kalkulator som beregner boligverdien. Denne er fin å bruke for å kontrollere at opplysningene i selvangivelsen er korrekte.

Dersom du ønsker å klage på ligningsverdien, må du kunne dokumentere markedsverdien på boligen.

De nye reglene for fastsettelse av ligningsverdi gjelder ikke for fritidseiendom i Norge eller noen form for fast eiendom i utlandet. For fritidsboliger i Norge skal likningsverdien økes med 10 prosent fra i fjor, mens det for fritidsbolig i utlandet ikke skal skje en slik økning.

Les mer: Du kan spare tusenlapper på å lese dette

Gå ikke glipp av denne
Er du oppført med Skatteklasse 1 på selvangivelsen, men egnetlig har krav på klasse 2, taper du nærmere 12.000 kroner i for mye betalt skatt.

Utgangspunktet er enslige personer og ektefeller hvor begge har lønnsinntekt liknes i klasse 1.

Selv om begge ektefeller har lønnsinntekt liknes man likevel i klasse 2 for formuen.

Enslig forsørger med omsorg for barn som er 17 år eller yngre liknes i klasse 2.

* Dersom to personer lever sammen og én har særkullsbarn, vil den med særkullsbarnet bli ansett som enslig forsørger.
* Ved en skilsmisse eller separasjon vil den ektefelle som overtar eneomsorgen for barnet, ha krav på klasse 2.
* Dersom foreldre ved skilsmisse overtar eneomsorgen for hvert sitt barn, vil begge kunne ha krav på klasse 2.
* Ved felles omsorg for barnet vil ikke begge ha rett til klasse 2. Dersom barnet oppholder seg like mye hos hver av foreldrene, vil man kunne ha rett på klasse 2 annet hvert år. Det er viktig å være oppmerksom på at dette må du selv kreve.
* Du har ikke krav på klasse 2 når du og samboer har felles barn, selv om du i tillegg har særkullsbarn.

Også ektefeller kan liknes i klasse 2 dersom begge eller en av ektefellene har lav inntekt. Grensen for klasse 1 og klasse 2 vil være når en av ektefellene har en inntekt som ikke overstiger halvparten av et gjennomsnittlig grunnbeløp. For inntektsåret 2010 vil grensen således være 37 361 kroner.

Les mer: Her er skattesvarene

Damenes største skattetabbe
Er du kvinne kan dette være spesielt viktig å merke seg.

Mens menn stort sett betaler bolig og bil, betaler kvinnene husholdningsutgifter som forsvinner. Det kan koste dem dyrt, ifølge en undersøkelse fra Nordea.

Undersøkelsen viser hvordan par fordeler betalingen av de ulike postene i husholdningbudsjettet. Mannen peker seg ut på postene bolig, bil og tekniske poster. 45 prosent av norske menn sier at de er den i forholdet som betaler mest på boliglånet. Kvinner betaler for de tingene som blir oppspist, utslitt, utpakket eller gått av moten (dagligvarer, interiør, klær og gaver).

I motsetning til ektefeller kan ikke samboere fritt fordele gjeld og gjeldsrenter mellom seg. Samboende kvinner bør dermed begynne med å finne ut hvor i selvangivelsen det fremkommer hvor stor eierandel man har i eiendommen(e).

Les mer: Her er damenes største skattetabbe

Tre av fire får penger tilbake
Foreløpige skatteberegninger viser at rundt 2,4 millioner skattytere omtrent 26 milliarder kroner til gode.

Omtrent 780.000 skattytere kan få restskatt på til sammen 11,7 milliarder kroner mot 850.000 og 12,5 milliarder i fjor.

Foreløpige snittbeløp på restskatt er rundt 15 000 kroner, mens gjennomsnittlig beløp til gode er omtrent 10 600 kroner.

Skatteetaten understreker at tallene er foreløpige og at mange kan oppleve store endringer før skatteoppgjørene i juni, august, september og oktober.

Les mer: Nå kan du endelig søke på skatten din

På Skatteetatens nettsider finner du flere god råd og tips til årets selvangivelse.

Lenger ned kan du lese spørsmål og svar som ekspertene hos KPMG Law har gitt til våre lesere. Kanskje får du noen tips der.