Gå til sidens hovedinnhold

Typisk norske tanker

Hva har skandalen rundt Victor Norman og Hjallis skøyterekord på 16.32.6 fra 1952 til felles? Ganske mye, om du skal tro forfatterne bak den samlede «Norsk Idéhistorie».

Torsdag lanserte Aschehoug forlag og de tre forfattere, Andreas Hompland, Eivind Tjønneland og Trond Berg Eriksen, siste del av det ambisiøse arbeidet med å samle den norske idéhistorien.

I utgangspunktet ikke det mest tabloide kanskje, men mennene bak visste råd for å fortelle at dette slett ikke er tørre saker

Matpakketradisjonen

- Det er ikke nødvendig med matpakke, lød invitasjonen fra forlaget, vel vitende om at lanseringer rundt lunsjtider trekker hungrige pressefolk.

Og det var det heller ikke der vi møttes i kafeen på Bislett Stadion. Pent på respatexbordene ved siden av pappkruset lå en vaskeekte norsk matpakke med ett stykk grovbrød med brunost og ett med salami. Matpakka – en bastant del av norske iderikdom.

Bislett-effekten

Valget av det som må sies å være et noe kuriøst lanseringsted, ble straks avslørt av Andreas Hompland.

- Bislett var et nasjonalt ikon som samlet og styrket den norske identiteten etter krigen med OL i 1952, året da vi for øvrig utnevnte oss selv til verdens beste skuespillere, forklarte Hompland.

Han sluttet ikke der – han mente å kunne bevise at det var et symbolfelleskap mellom skøytesporten og sosialdemokratiet som vokste frem etter 1945. Einar Førde og Gudmund Hernes kalte sågar sin offensiv mot Kåre Willochs høyrebølge for «Bislett-effekten».

Skøytesportens fortreffelighet som vårt tankegods ble understreket av Jo Nesbø og Lars Jones musikalske innslag.

Norske tanker gjennom 1000 år

«Norsk Idehistore IV – Et lite land i verden» handler om Norge fra 1950 – 2000. Første bind tok for seg fremveksten av en skriftkultur og hva innføringen av kristendommen betydde for vårt tankegods. Bind II tar blant annet for seg hva som skjer når man er underlagt et annet land, mens bind III gjør et dypdykk i den politiske nasjonalismen.

Siste bind handler om etterkrigstiden, fremveksten av en sterk idrettsnasjon, hvordan litteraturen mistet sin viktige politiske funksjon, hvordan staten ble Velferdstaten og 68’ernes innvirkning for å nevne noe.(De har forøvrig ikke lykkes i sin kritikk, konkluderte medforfatter Eivind Tjønneland).

Var det noe å skrive om?

- Da vi begynte mente alle at Norsk Idéhistorie burde bli en tynn bok, sa Hompland. Men seks bind er det blitt om hvordan vi har adoptert strømninger i europeisk idéhistorie og gitt dem vårt helt spesielle særpreg. Siste bind er et åpent debattinnlegg.

- Vi lever for tett innpå til å se større mønstre, mente medforfatter Trond Berg Eriksen, mens de oppmøtte knitret diskret med matpapiret. Samtidig mente filologen at Norge på 50-tallet, og hva nordmenn sa og trodde da, var merkeligere enn Aten 300 år før Kristus eller 1400-tallet i Firenze.

- Hva er det som er spesielt med Norge og hva er det som utpreger Norge? Spurte Berg Eriksen, som mente at de nok vil erte på seg noen med å skrive om sitt syn på nordmanns vis.

- Og da mener jeg ikke Normans vis, selv om det er en sak som bare kunne bli en skandale her i Norge ut fra våre verdier og forutsetninger, mente Berg Eriksen.

Reklame

Slik sparte Charlotte 15.000 kroner på billånet