Hvis noe bør granskes etter de siste dagenes oppstuss, så er det medias omgang med ubekreftet informasjon, halvkvedete viser og påståelige eksperter fra presse og politikk.

Feltet er så jevnt at det er umulig å kåre en vinner. Men Venstre-leder Lars Sponheim ligger godt an med sin utttalelse om «en kreftsvulst i det åpne norske demokratiet ».

Opp som en løve og ned som en skinnfell, kan bli karakteristikken etter at den første mistanke om politisk overvåkning kan ende som rutinemessig alarm for surfing på risikoutsatte nettsider.

Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle øver selvkritikk på sitt eget og medias vegne i dagens avis, og skriver at det er «pinlig når det i denne saken viser seg at vi har tatt feil».

Nettavisens skrev i forrige uke om storm i et vannglass:Politisk porno-alarm

Det er fristende å triumfere, men det ville være å kaste en bumerang i et glasshus. Vi er også med på galeien.

Det alvorlige er at denne saken bare er ett eksempel på samrøret mellom politikere, kommentatorer og medier.

Ofte har vi felles interesser i å skape dramatikk: Mediene får spennende debatter - politikerne og synserne får en rolle i rampelyset.

Tempoet i nyhetsformidlingen gjør at opplysninger sprer seg fra medium til medium - selv om de er feilaktige. Verst går det når opplysningene sitter langt inne, som i saker om superhemmelig etterretning og påstander om konspirasjoner.

I debatter på radio og fjernsyn befestes inntrykket med såkalte ekspertkommentatorer som sannhetsvitner.

Eksempelet over med Lars Sponheim er belysende. Han sa nemlig at det var mistanken i seg selv som var en kreftsvulst, og hvis man ser mange av de andre synserne, så har de sterke meninger - men ofte med forbehold om at det som er lagt frem er riktig.

Som Frps Per Sandberg: – Hvis det er hold i mistanken om at Statsministerens kontor er overvåket, er det meget, meget alvorlig, sa han til NTB - og det kan knapt noen være uenig i.

I noen tilfeller uttaler ekspertene seg med lite kunnskap eller mot bedre vitende - som da næringsminister Sylvia Brustad ble kritisert for ikke å gå på generalforsamlingen i Aker Solutions.

Alle som kan noe om aksjer, vet at verken hun eller departementet hadde aksjer eller møterett på den generalforsamlingen.

Les også:Misforstått kritikk av Sylvia Brustad

I verste fall kaster vi bort tid og energi på saker som ikke har en reell kjerne og bidrar til å undergrave tilliten til redigerte medier - til fordel for nettdebatter og sosiale medier.

For når journalister og redaktører ikke gjør jobben sin - hva skal vi da med dem?