OSLO (Nettavisen): Etter fem og et halvt års botid i Norge og to års skolegang for barnet, fikk den nigerianske familien endelig avslag på oppholdstillatelsen. Vurderingen Utlendingsnemndas (UNE) la til grunn var at barnet risikerte «klientifisering» i Norge.

Begrunnelsen for at utsendelse til Nigeria var å foretrekke formulerte UNE slik:

«Det er lite sannsynlig at (x) vil få noen form for behandling eller spesialoppfølging i Nigeria (…). Derimot er toleransen for annerledeshet generelt langt høyere i Nigeria enn i Norge, hvilket kan tilsi at (x) vil kunne ha et bedre sosialt liv i hjemlandet – på tross av en slik diagnose».

NOAS: - Annen standard for utenlandske barn?

- Vi kan ikke begripe hvilket faglig grunnlag Utlendingsnenmda har for å komme med en slik vurdering. Det virker som om man legger til grunn en helt annen standard for utenlandske enn for norske barn i sine vurderinger, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) til Nettavisen.

Hun peker på at det ikke forelå noen tungtveiende innvandringsregulerende hensyn.

Har gjennomgått 104 beslutninger

Eksempelet er hentet fra en gjennomgang NOAS har gjort av 104 beslutninger der UNE har vurdert om familier med lengeværende barn skal gis oppholdstillatelse. Av disse er det 50 avslagssaker og 54 saker der opphold er innvilget. Over to tredeler av sakene gjelder barn med mer enn fire og et halvt års botid og ett års skolegang i Norge. Blant den siste tredelen har de fleste mer enn fire års opphold og er i skolealder.

Last ned dokumentet her:

Avslag for familie med psykisk syk mor

NOAS lister opp en rekke konkrete eksempler i sin gjennomgang. I en sak som gjaldt et barn i skolealder som hadde gått fire år på skole i Norge, var mor alvorlig psykisk syk. Det forelå dokumentasjon på at hun hadde vært innlagt på allmennpsykiatrisk avdeling og ved flere anledninger var blitt hentet i ambulanse.

Her skrev UNE i sin avgjørelse at det ikke var dokumentert at foreldrenes omsorgsevne var svekket. Nemnda mente videre at man ikke kunne se bort ifra at retur til foreldrenes hjemby i Afghanistan ville ha en positiv effekt på mors psyke.

Ifølge NOAS var dette et eksempel på at forhold som tilsa innvilgelse ble brukt som argument for avslag.

Brev til regjeringens støttespillere

I et brev til partilederne Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) mandag skriver NOAS, Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Fellesorganisasjonen at barnas rettigheter fortsatt ikke blir godt nok ivaretatt i Utlendingsnemndas praksis.

De fire organisasjonene mener at forskriftsbestemmelsen fra desember 2014, en forskriftsendring som forbedret regelverket for lengeværende barn, ikke speiles i Utlendingsnemndas praksis.

Dette står i skarp kontrast til UNEs egen konklusjon fra januar i år.

«Den økte andelen omgjøringer sett i sammenheng med begrunnelsen i vedtakene, tilsier at hensynet til barnets beste og barnas tilknytning generelt sett er tillagt større vekt enn under tidligere praksis», lød UNEs egen konklusjon.

Gjennomgangen NOAS har foretatt viser, ifølge organisasjonene, at det fortsatt er store problemer knyttet til barnas rettssikkerhet og at hensynet til barnets beste ikke blir tilstrekkelig utredet og vektlagt.

Sjelden barn får forklare seg

Det pekes blant annet på at svært få barn får forklare seg direkte til de som avgjør saken, selv om barnet har rett til å bli hørt. Bare i ni av 104 saker NOAS har sett på fikk barna forklare seg direkte til de som avgjorde saken.

- Vi mener det er avgjørende at barna blir hørt, at de faktisk får møte nemndleder og får forklare seg. Vi mener det ikke vil være noen stor og komplisert sak å få det til i mange av sakene, sier Austenå.

- Vektlegger urimelige formaliteter

NOAS og organisasjonene mener videre at forhold som taler for å gi oppholdstillatelse i stor utstrekning blir bagatellisert og at innvandringsregulerende hensyn tillegges mer vekt enn det regelverket tilsier.

- Ofte ser vi at UNE erkjenner at det foreligger en sterk tilknytning til Norge, men at de vektlegger urimelige formaliteter, sier Austenå.